ETTERLENGTET STRATEGI: – Pasientens perspektiv er grunnleggende i hele strategien. Jeg håper dette blir den beste julegaven dette året, sa helseminister Bent Høie da han la frem strategien 12. desember. Foto: Per Corneliussen

20 millioner til forskningssenter for hjernesykdom

Helseminister Bent Høie la i dag frem den første nasjonale strategien for hjernehelse.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

RIKSHOSPITALET, OSLO: Helse- og omsorgsminister Bent Høie presenterte strategien på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet tirsdag formiddag.

Hjernesykdommer rammer én av tre mennesker i løpet av livet.

– Sykdommer i hjernen er noe de fleste av oss vil bli berørt av, enten som pasient eller pårørende, og konsekvensene av sykdommen er ofte store. For mange av de alvorlige sykdommene som ALS, demens og Parkinson, vet vi ikke årsaken til sykdommen og vi har ikke effektiv behandling. Derfor er mer penger forskning en viktig del av strategien, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Styrker forskningen
Regjeringen ber Forskningsrådet lyse ut 20 millioner kroner til forskningssenter for klinisk behandling, på alvorlige sykdommer som ALS, MS og demens. I tillegg styrkes Forskningsrådet med ytterligere 5 millioner kroner på dette feltet.

Helse- og omsorgsdepartementet har laget strategien med innspill fra Helsedirektoratet, Hjernerådet og en rekke fagmiljøer og brukere.

I tillegg til mer forskning og innovasjon, legger strategien vekt på forebygging, bedre involvering av pasienter og pårørende og bedre behandling og oppfølging av pasienter.

Les hele strategien her

Mer brukerinvolvering
– Det er pasienten som er ekspert på eget liv. Derfor skal pasienten involveres i beslutninger om utredning, behandling og oppfølging og deres kunnskap skal brukes aktivt til å bedre tjenestene, sier Høie.

Ifølge strategien skal det utarbeides flere samvalgsverktøy for pasienter med hjernesykdom, slik at de aktivt kan delta i beslutninger. Erfaringene med ParkinsonNet skal brukes til å utvikle flere faglige nettverk.

I tillegg skal det vurderes å opprette flere pakkeforløp for hjernesykdommer.

– Mennesker med hjernesykdom kan leve et godt liv og mestre livet, men det er viktig at de får tverrfaglige og koordinerte tjenester. I desember starter vi med pakkeforløp for hjerneslag. Vi vil vurdere å utvikle flere pakkeforløp for hjernesykdommer, som ikke er basert på diagnose, men på liknende funksjonsutfordringer og behov for oppfølging, sier Høie.

Fagmiljøet jubler
Det var i vår at regjeringen vedtok at det skulle utarbeides en strategiplan, som anbefalt i Helsedirektoratets statusrapport for hjernehelse. Ni måneder senere er den altså klar.

– Wow, dette er en spennende dag. Hjernen har fått sin egen hjernehelsestrategi, og det er den første i sitt slag, så vidt vi kjenner til, sier leder av Hjernerådet, Henrik Peersen.

Han påpeker at hjernesykdom står for halvparten av sykdomsbyrden i samfunnet, og at det fortsatt er hjernesykdommer vi ikke kjenner årsaken til eller har behandling for.

Store mangler i dag
– Det er behov for sammensatte, tverrfaglige tjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten. Her er det store mangler i dag. Det er et tydelig gap mellom det behovet hjernehelsepasientene har, og det faktiske helsetilbudet som er tilgjengelig. Dette er et godt skritt i riktig retning for bedre hjernehelse i Norge, sier Peersen.

En samlet hjernehelsestrategi har lenge vært etterspurt av fagfolk, pasienter og pårørende. Hanne Flinstad Harbo, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved OUS, omtaler dette som en «stor dag».

– Dette er en stor dag for alle, for hjernen angår oss alle. Det er fortsatt store uløste utfordringer, men i dag heiser jeg flagget og tenker at dette er som 17. mai og julaften på en gang, sier Harbo.

Fagmiljøet ble presentert for strategien tirsdag, og har foreløpig ikke hatt tid til å sette seg inn i det 40 siders lange dokumentet.

– Vi ser frem til lesningen og til å se hvilke av våre innspill som er lyttet til, sier Peersen til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS