Norske medisinstudenter i Danmark må ta «dobbel turnus»

– Dette vil få store konsekvenser for oss, både personlige og økonomiske, sier medisinstudent Ole Christian Fredriksen ved Syddansk universet i Odense.

Han er en av flere norske medisinstudenter i Danmark som etter omlegging til ny spesialistutdanning, fra turnus til LIS1, ikke vil få direkte adgang til LIS1 etter endt studium.

Når Fredriksen og medstudentene går ut av medisinstudiet i januar 2019, vil de ha oppnådd «autorisation som læge» utstedt av den danske Sundhedsstyrelsen. For å få adgang til LIS1, må de imidlertid ha oppnådd «tilladelse til selvstændigt virke som læge».

Dette får studentene først etter å gjennomført dansk turnustjeneste, klinisk basisutdanning (KBU). Hvis de norske medisinstudentene starter på LIS1, vil de dermed repetere store deler av læringsmålene i KBU.

– I praksis betyr det at vi må ta turnustjenesten vår to ganger, først i Danmark og så i Norge. Dette fører til at vi bruker et helt år ekstra på spesialiseringen vår, samtidig som vi taper arbeidsinntekt, sier Fredriksen.

Overgangsordning
Den nye spesialistutdanningen for leger, og hva den skal inneholde, har vakt mye engasjement i fagmiljøene. I mars i år ble første del av denne utdanningen, LIS1, sparket i gang. Dermed er den tradisjonelle turnusordningen erstattet med et påbegynt spesialistløp.

Turnus og LIS1 har likevel mange likheter, med blant annet tolv måneder i sykehus og seks måneder i kommunehelsetjenesten.

– Utdanningen i Norge og Danmark har lenge hatt samme tradisjon, med et seksårig profesjonsstudium og deretter turnustjeneste etterfulgt av autorisasjon. Kvalifikasjonene og kunnskapen har vært helt sammenlignbare etter endt studium. Det vises jo også ved at kullet som er ferdig høsten 2018, et halvt år før oss, har hatt mulighet til å søke seg til norsk LIS1 gjennom en overgangsordning, sier Fredriksen.

Overgangsordningen ble etablert som følge av at det fra 2012 ble det vedtatt at en lege må ha autorisasjon for å få stilling som turnuslege. Reglene åpnet likevel for at legen kunne søke såkalt turnuslisens og få adgang til norsk turnus eller LIS1. Denne overgangsordningen ble forlenget til 1. januar 2019, for å ivareta de studentene som hadde startet utdanningen i et annet EØS-land, og som forventet at turnustjenesten kunne gjennomføres i Norge da de startet studiet.

– Den alminnelige oppfatningen blant studentene var at denne overgangsordningen eksisterte i påvente av et nytt regelverk som også ville ivareta oss. At den gjør det motsatte og stenger oss ute, kom overraskende på alle, forteller Fredriksen.

– Blir oversett
Sammen med sine norske medstudenter i Danmark har han henvendt seg, i brevs form, både til norske myndigheter og Legeforeningen med håp om en løsning på situasjonen. Legeforeningen peker i sitt svar til studentene på at «et viktig prinsipp i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv er at det overfor EØS-utdannede ikke kan stilles andre krav til oppstart i spesialisering enn fullført grunnutdanning i medisin. (…) Når dagens turnustjeneste avvikles og erstattes av LIS1 vil alle leger som starter på et norsk spesialiseringsløp, få praktisk arbeidserfaring fra norsk helse- og omsorgstjeneste», heter det i brevet.

Fredriksen mener imidlertid at yrkeskvalifikasjonsdirektivet blir tolket for dårlig i denne sammenhengen.

– Det er et grunnleggende prinsipp i EU at medlemsland også plikter å gjenkjenne ulike nivåer av yrkeskvalifikasjoner og at borgere av EU med en cand.med. skal behandles likt som borgere i Norge med en cand.med. I denne sammenheng har vi blitt oversett, sier han og tilføyer:

– Land vi sammenligner oss med, bevarer denne muligheten for utenlandsstudenter på ubestemt tid.

– Vanskelig å endre
Anja Fog Heen, sentralstyremedlem i Legeforeningen, sier til Dagens Medisin at hun har stor forståelse for at situasjonen er krevende for medisinstudentene.

– Grunnutdanningene i medisin har ulikt innhold. Mens man i Norge får autorisasjon etter cand. med., får man først full autorisasjon etter fullført KBU i Danmark. Det er også viktig å understreke at LIS1 ikke er det samme som tidligere turnus eller dansk KBU. LIS1 er den første del av spesialiseringsløpet for leger, og er mer sammenlignbar med en dansk intro-stilling, som danske leger begynner i etter endt KBU, sier Fog Heen.

Selv om det lenge har vært kjent at overgangsordningen med turnuslisens ville utløpe i 2019, vedgår Fog Heen at Legeforeningen kunne ha gitt mer informasjon om dette.

– Hvis flere av disse studentene opplever at de ikke har fått god nok informasjon, er det selvfølgelig beklagelig. Vi har informert om dette flere ganger, blant annet på våre nettsider og i egne nyhetsbrev. Det har vært forskjellige regler for krav til tjeneste avhengig av utdanningsland, og dette er komplekse EØS-regler. Fra 2019 vil det være likebehandling mellom alle som er utdannet i EØS, inkludert Norge.

Teller som arbeidserfaring
Fog Heen tror det blir vanskelig å endre praksisen tilbake igjen etter 2019.

– Det er også viktig å påpeke at ikke alle som søker LIS1 og som er utdannet i Norge, får plass rett etter studiet. Mange bruker tid på å opparbeide seg arbeidserfaring før LIS1. Siden ordningen er søknadsbasert, vil KBU telle som arbeidserfaring for disse studentene, og vil kunne gi dem en fordel når de søker om LIS 1-plasser, sier hun.

Helse og omsorgsdepartementet opplyser til Dagens Medisin at forvaltningen har mottatt brevet fra studentene, og vil svare dem så raskt som mulig.
– Vi har ingen kommentarer utover det, opplyser departementet.