Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PÅPEKER MANGLENDE TILTAK: Lungelege Olav Kåre Refvem (innfelt) er skuffet over regjeringens arbeid på kolsområdet. Foto: Colourbox/LHL

PÅPEKER MANGLENDE TILTAK: Lungelege Olav Kåre Refvem (innfelt) er skuffet over regjeringens arbeid på kolsområdet. Foto: Colourbox/LHL

Bare to av 18 kols-tiltak er gjennomført

– Det er vanskelig å skimte fremskrittene i kolsomsorgen i Norge siden NCD-strategien så dagens lys, sier lungelege.

Annons:

For fire år siden kom helsemyndighetene med en tiltaksplan for de fire ikke-smittsomme (NCD) sykdommene. Målet er å redusere for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent innen 2015.

I NCD-strategien for 2013-2017 listes det opp 18 tiltak for kroniske lungesykdommer som skal bidra til å nå målet. Dagens Medisin har bedt helsedirektoratet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) å vurdere hvor mange av disse tiltakene som er gjennomført innen fristen.

Oversikten viser at helsemyndighetene har gjort minst for kols-pasientene, sammenlignet med de andre pasientgruppene. Bare to av 18 tiltak er innfridd i løpet av perioden, ifølge direktoratets egen vurdering. 12 av tiltakene får status som delvis gjennomført, mens fire ikke er påbegynt. På kreftområdet ser det langt lysere ut, der 15 av 23 tiltak karakteriseres som oppnådd, mens ingen får stryk.

Les også: Under halvparten av tiltakene er gjennomført

– Ikke nevneverdig redusert
– Det er dessverre vanskelig å skimte fremskrittene i kolsomsorgen i Norge siden NCD-strategien så dagens lys for cirka fire år siden. Kols er fortsatt en folkesykdom, sier Olav Kåre Refvem, lungelege og medisinskfaglig rådgiver i LHL.

Ett av målene i strategien er å redusere andelen med ukjent kols.

– Andelen av ukjent kols i Norge er ikke redusert nevneverdig. Videreutvikling av kols kan forhindres bare hvis det er økt oppmerksomhet på tilstanden. Da kan det skje en tidligere påvisning av tilstanden hos personer som har kols i tidlig fase. Det har til nå ikke skjedd store endringer på dette området, sier Refvem til Dagens Medisin.

Veileder ikke tatt i bruk
Myndighetene og LHL er enige om at man ikke har lyktes med å implementere den nasjonale kolsveilederen.

– Veilederen er ikke godt implementert, og det foreligger ikke noen brukerutgave av veilederen. Denne er nå utdatert på flere områder, og i praksis ser det ut til at stadig flere anser rapportene fra GOLD som det man kan forholde seg til, og som er oppdatert og de ledende internasjonalt, sier Refvem.

Han etterlyser en handlingsplan for kols.

– Det finnes ingen overordnet handlingsplan for påvisning og oppfølging av kols i Norge, sier Refvem, som påpeker at kreftomsorgen har fått et betydelig løft med handlingsplan og pakkeforløp.

Les også: Pasientorganisasjonene krever folkehelse-løft

Helsedirektoratet lover økt fokus
Ett av tiltakene som ikke er oppnådd i strategien er videreutvikling av tilbud om lokal rehabilitering og mestringstilbud.

– Rehabiliteringsmulighetene for kolssyke har ikke fått noe løft, men det skjer en langsom utvikling i lokale tilbud på et generelt plan, sier Refvem.

Helsedirektoratet innrømmer at de henger etter på kolsområdet, sammenlignet med de andre NCD-sykdommene.  

– Vi ser at det er på kols-området vi har gjort minst. Det er satt i gang flere tiltak på de andre områdene enn på kols, så der må vi ha et økt fokus fremover. Det er tiltak på gang, vi har igangsatt arbeid med revideringen av nasjonale retningslinjer for kols, sier Granlund.

Høie forsvarer andre satsinger
Også helseminister Bent Høie erkjenner at man henger etter på kols. Han mener likevel ikke at satsingen på psykisk helse og pakkeforløp for kreft har gått på bekostning av kols-pasienter.

– Når mennesker med psykisk sykdom har 20 år kortere forventet levetid enn andre, så skyldes det blant annet at de ikke får helsehjelp for andre sykdommer som kols og diabetes. Det å løfte denne pasientgruppen vil óg bety at de får bedre hjelp for de andre NCD-sykdommene, sier Høie.

Kommentarer

  • Rikke Reinertsen 16.08.2018 16.21.25

    Hadde vært kjekt med en lenke til de nevnte tiltakene i tekste!

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!