Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
INITIATIVTAKER: Overlege og UiB-professor Lars Thomassen var den som initierte en fullstendig metoderapport på hjerneslag-behandlingen i mars 2015. Foto: Haukeland universitetssjukehus

– Jeg synes dette har gått skandaløst langsomt

Professor og overlege Lars Thomassen mener det har gått altfor lang tid fra metoderapporten ble bestilt for to år siden og til det ble besluttet å innføre trombektomi ved alvorlige hjerneslag.

Publisert: 2017-04-25 — 07.54

Mandag 24. april ga Beslutningsforum klarsignal for å innføre trombektomi ved alvorlige hjerneslag i Norge. Metoden er endovaskulær, hvor blodproppen «fiskes ut» via blodårene. Vedtaket er basert på en fullstendig metodevurdering og en kostnadsanalyse.

Les saken: Innfører ny behandling av hjerneslag i Norge

Overlege og UiB-professor Lars Thomassen ved Haukeland universitetssjukehus var den som initierte en fullstendig metoderapport overfor Bestillerforum 17. mars i 2015.

Samme vår, 27. april, ga Bestillerforum Kunnskapssenteret (Folkehelseinstituttet) i oppdrag gjennomføre en fullstendig metodevurdering av trombektomi.

Vi har forsøkt å argumentere logisk, men jeg er ikke lenger helt sikker på at det er dette som vinner kappløpet.
Lars Thomassen, UiB-professor og nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus

Den fullstendige metoderapporten ble publisert i juni 2016. Først 12. januar i år ble del to av rapporten, den helseøkonomiske analysen publisert. Og, som nevnt, ble saken nå behandlet i Beslutningsforum 24. april.

"Den andre revolusjonen"
– Den første revolusjonen i slagbehandling var trombolyse. Trombektomi er den andre revolusjonen. Dette er imidlertid en behandling som krever betydelig omorganisering og som vil koste penger. Derfor trengte vi en fullstendig metodevurdering, sier Lars Thomassen til Dagens Medisin.

Han er mildt sagt oppgitt over at det har gått så lang tid.

– Jeg synes dette har gått skandaløst langsomt. Det er to år siden jeg initierte rapporten, og det er to år siden dokumentasjonen for behandlingen og flere utenlandske konsensusrapporter forelå. Dette er en dramatisk effektiv behandling for de som trenger det og som skal ha det, og det er helt klart at noen pasienter har fått en større hjerneskade og større funksjonssvikt enn de ville fått dersom de var blitt behandlet med trombektomi, sier Thomassen.

Vanskelige beslutninger
Den erfarne nevrologen forstår at det ikke er en enkel beslutning å innføre ny rutinebehandling, men synes ikke det forklarer den lange tiden det har tatt å innføre den nye behandlingen i Norge.

– Jeg erkjenner at dette handler om vanskelig avgjørelser. Men tatt i betraktning av hvor alvorlig denne typen hjerneslag er og så entydig vitenskapelig dokumentasjon, synes jeg det har tatt uakseptabelt lang tid. Konsekvensene av ikke å gjøre dette, kan være gigantiske for den pasienten som rammes.

Har prøvd
– Jeg mener Bestillerforum kunne ha behandlet saken tidligere, etter del én av metodevurderingen og tatt diskusjonen i to møter. Vi er jo ikke i gang i dag, det er først nå arbeidet med organiseringen av tilbudet starter, sier Thomassen.

– Hvorfor har det ikke skjedd noe, uavhengig av metoderapporten?

– Vi må ha et beslutningsvedtak før det kan organiseres et rutinetilbud for pasienter over hele landet.

– Burde dere nevrologer vært mer offensive?

FORSTÅR REAKSJONEN: – Vi har forståelse for at prosessen oppfattes å ha tatt lang tid, sier forskningsleder Brynjar Fure i Folkehelseinstituttet. Foto: FHI

– Vi har prøvd, men det kan godt være vi ikke har vært flinke nok. Vi har forsøkt å argumentere logisk, men jeg er ikke lenger helt sikker på at det er dette som vinner kappløpet. Og innen fagmiljøet er det utfordrende at indremedisinere, geriatere og nevrologer ikke snakker med én stemme, mener Thomassen.

Valgte å vente
Forskningsleder Brynjar Fure i Folkehelseinstituttet forteller at da FHI fikk oppdraget fra Bestillerforum i slutten av april 2015, ble de raskt klar over at det europeiske metodevurderingsnettverket EUnetHTA, som FHI er medlem av, jobbet med en metodevurdering om samme tema.

– Vi kunne selvsagt ha startet en egen oppsummering av studiene umiddelbart da oppdraget kom, men ettersom det er stort fokus, både i Norge og internasjonalt, på å unngå duplisering av metodevurderinger, bestemte vi oss for å vente på rapporten fra EUnetHTA, som ble publisert like før jul 2015, sier Fure til Dagens Medisin.

Han poengterer at oppdraget var prioritert i Folkehelseinstituttet.

– Vi brukte i underkant av seks måneder, fra januar til begynnelsen av juni i fjor, på å utrede organisatoriske, etiske og kostnadsmessige konsekvenser av tiltaket i samarbeid med norske fagfolk. Vi har forståelse for at prosessen oppfattes å ha tatt lang tid, sier Fure og legger til:

– Mekanisk trombektomi ved akutt hjerneslag er et av de mest kostnadseffektive tiltakene som er vurdert i Nye metoder siden systemet ble etablert.

Folkehelseinstituttet besluttet også å utføre en egen kost-nytte analyse som en del av metodevurderingen. Denne andre delen av metoderapporten ble oversendt Bestillerforum 10. januar i år.

Frykter gjentakelse
Trombektomi ved hjerneslag var ifølge Lars Thomassen eksperimentell behandling frem til 2015. I fjor ble metoden brukt på anslagsvis 150 norske pasienter.

– Vi må satse nå. Jeg frykter det kommer til å skje det samme som da vi startet med trombolyse for cirka 15 år siden. Da ble det hevdet at bare 4 prosent av slagpasientene skulle ha trombolyse. Vi nevrologer argumenterte sterkt mot dette og viste til at langt flere var aktuelle dersom organiseringen av tilbudet var godt. Nå vet vi at minst 20 prosent av dem med hjerneslag skal ha trombolyse.

Skjevfordeling
Thomassen viser til at det tilsynelatende tas raskere beslutninger om innføring av nye kreftlegemidler enn om ny behandling av hjerneslag.

– Fortsatt går det forferdelig langsomt når vi snakker om hjerneslag. Vi som sitter på utsiden av kreftområder ser med undring på denne skjevfordelingen. Jeg tror mye handler om oppmerksomhet og medietrykk. Kreft rammer oftere yngre, i motsetning til hjerneslag.

– Konsekvensene av hjerneslag kan være svært store, og merkelig nok er ikke markedsføringsverdien av hjerneslag veldig høy. For noen år gjorde siden ble det gjennomført en europeisk undersøkelse av hvor forskningsmidlene går. Her tronet kreft og hjerte øverst, mens det til sammenligning ble gitt lite til forskning på hjerneslag. Dette gjenspeiler hvor hjerneslag ligger på listen over sykdommer som får høy prioritet, sier Lars Thomassen.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!