Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Klokkene ringer for Sykehuset Innlandet

Ved å fjerne helseforetaksstrukturen og reetablere seks somatiske og to psykiatriske sykehus til 9,4 milliarder kroner, kan gevinsten og samarbeidet rundt Mjøsa bli synergistisk – og gi det beste akuttkirurgiske tilbudet til pasienter i Oppland og Hedmark.

Annons:

Kronikk: Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. og tidligere avdelingsoverlege/sykehushygieniker ved OUS

ØKONOMISKE ANALYSER som ble gjennomført av HF Innlandet (4.11.2016), har avslørt at etableringen av helseforetaket som nettverksbedrift er så feilslått at det ikke er «liv laga» slik det er i dag.

Nettverksbedriften ble etablert etter New public managements (NPM) styringsmodell med mål- og resultatstyring. Den ble skakkjørt av omstruktureringer og ligger nå med brukket rygg. Alternative sykehusmodeller vurderes. Men vil endringer hjelpe? Det er de samme aktørene – og de samme systemene – som er ute og går. Sykehuset Innlandet (SI) får åtte friske milliarder kroner til å boltre seg på i sine nye forsøk. Det er nesten ikke til å tro.

AKTUELLE MODELLER. Nedenfor følger aktuelle sykehusmodeller i HF-regi:

Nullalternativ: Dagens nettverksmodell er vurdert som «ikke liv laga». Hvis det likevel er «liv laga» og videreført med åtte sykehusdivisjoner (seks somatiske og to psykiatriske), vil investeringsbehovet for oppgradering være på 9,4 milliarder kroner (se illustrasjon).

1A) Ett hovedsykehus ved Mjøsbrua blir vurdert som «liv laga», og koster 12–13 milliarder. Sykehusene Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Hamar blir lagt ned. Akuttkirurgi gjennomføres bare ved hovedsykehuset.

2B) To store akuttsykehus i Mjøs-regionen er vurdert som « liv laga» og vil koste 10-11,5 milliarder. Akuttkirurgi gjennomføres ved Lillehammer, Elverum og Kongsvinger.

3B) Tre store akuttsykehus i Mjøs-regionen «er liv laga» og vil koste 9,7-10 milliarder. Akuttkirurgi gjennomføres ved Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Kongsvinger.

AKUTTKIRURGI. Det dyreste alternativet, et nytt hovedsykehus, blir 2,5–3,5 milliarder kroner dyrere enn den billigste modellen. Samtidig vil denne løsningen resultere i det konsekvent dårligste akuttkirurgiske tilbudet til pasienter i Oppland og Hedmark.

Det billigste alternativet er å rehabilitere de seks somatiske sykehusene samt to psykiatriske sykehus til 9,4 milliarder kroner. Dette alternativet gir det beste akuttkirurgiske tilbudet til pasienter i Oppland og Hedmark.

AVSTANDER. Ett storsykehus vil «øke behovet for ambulanseressurser» og «ha effekt både på beredskapstid, oppdragstid og behov for økte ressurser». Alternativet medfører sterk økning av pasienttransporten.

Hedmark og Oppland er større enn Danmarks areal. Akutt syke risikerer to–tre timers ambulansetur til Lillehammer på en styggværsdag når helikopter ikke når frem. Fra Nord-Gudbrandsdalen og Valdres er det 20–25 mil til nærmeste sykehus.

RESPONSTID. Den totale responstiden øker hvis alle akuttfunksjoner samles ved Mjøsbrua. Responstid for ambulansen er på tolv minutter i byer og tettbygde strøk i 90 prosent av akutte hendelser og 25 minutter i 90 prosent av akutte hendelser i grisgrendte strøk. «Tiden det tar fra en potensielt alvorlig hendelse inntreffer til en pasient har fått nødvendig helsehjelp, er ofte av avgjørende betydning for å unngå unødvendig død, tap av leveår og funksjonsnivå eller lidelse», ifølge www. helse.norge. Mange innlandskommuner har imidlertid dårlig ambulansedekning og forlenget responstid (helse.norge).

I tillegg kommer økt transporttid til hovedsykehuset, noe som ytterligere øker risiko hos kritisk syke.

ULEMPER. Ett hovedsykehus vil føre til nesten dobling av persontransporten sammenlignet med tre store akuttsykehus i Mjøs-regionen (3B) (Asplan Viak AS). «Sammenlignet med nullalternativet innebærer alternativ 1A (Mjøsbrua) den største økningen i transportarbeid og klimagassutslipp fra persontransport, med en økning på henholdsvis 54 og 60 prosent».

Alle alternativer har bruttoareal på 270.000 kvadratmeter. Ved fremskriving til 2040 reduseres arealet med 70.000 kvadratmeter, mest ved Mjøsbrua; på 85.000 kvadratmeter. Manglende areal er dyrt. Trange sykehusarealer reduserer drift og effektivitet. Plassmangel fører til korridorpasienter, overbelegg, dårlig renhold og spredning av resistente, smittsomme mikrober.

GEVINST. De fleste økonomiske og funksjonelle data som Sykehuset Innlandet HF har fremskaffet, går imot etablering av ett hovedsykehus ved Mjøsbrua. Beredskapsmessig sett utgjør bare ett akuttsykehus en betydelig risiko ved for eksempel smitteutbrudd, katastrofer, oversvømmelser, store ulykker og driftsstans.

Økonomisk og driftsmessig sett kommer nullalternativet opp i rehabilitert form som den beste og billigste løsningen for Oppland og Hedmark. Ved å fjerne foretaksstrukturen og reetablere seks somatiske og to psykiatriske sykehus, kan gevinsten og samarbeidet rundt Mjøsa til og med bli synergistisk. Og hvis en tenker på pasienten først, vil nok den akutt syke ha størst sjanse for et videre bra liv ved å ha kortere vei til sykehuset.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2017

Kommentarer

  • Reidar Schwebs 19.04.2017 08.39.50

    Etter at Helseforetaksloven ble satt i kraft, har vår spesialisthelsetjeneste nærmest utviklet seg til et offentlig industrielt konsern med intens strukturrasjonalisering, der lokalbefolkningen mister sine sykehustilbud og økonomi er det eneste som teller. Faglige argumenter brukes for det det er verdt.

  • Mildrid Asgeirsdatter Ullerud 18.04.2017 16.13.12

    Takk for gode og spennende tanker! Jeg er enig i at det er fornuftig å avskaffe foretaksmodellen, men lurer på om du kunne sagt noe om hvordan du ser for deg at det kunne gi synergieffekter i Mjøsområdet? Mildrid A. Ullerud - medlem i helsepolitisk utvalg i Oppland SV.

  • Anne-Kathrine Eckbo-Fangan 18.04.2017 13.23.13

    Dette blir trolig det HELSEPARTIET HEDMARK går for. Vi får se etter vårt åpne medlemsmøte den 25.4.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!