Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SKUFFET: Senterpartiets Kjersti Toppe (Sp) fikk med seg Arbeiderpartiet og Venstre på å kreve strengere forpliktelser fra regjeringen om å utrydde hepatitt C. Imidlertid danner regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti flertall mot forslaget.

SKUFFET: Senterpartiets Kjersti Toppe (Sp) fikk med seg Arbeiderpartiet og Venstre på å kreve strengere forpliktelser fra regjeringen om å utrydde hepatitt C. Imidlertid danner regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti flertall mot forslaget. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Fikk ikke flertall for plan om å utrydde hepatitt C

Regjeringspartiene og KrF går imot Senterpartiets forslag om handlingsplan, som blant inneholder et mål om å gi alle hepatitt C-smittede effektiv behandling innen 15 år.

Annons:

Tirsdag 14. februar skal Stortinget ta stilling til et forslag om en nasjonal handlingsplan mot hepatitt C. Et flertall i Stortingets helse- og omsorgskomité – bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – ønsker seg imidlertid ikke en handlingsplan mot sykdommen. Det kom frem da komiteen behandlet forslaget før helgen.

– Jeg synes det er skuffende at forslaget ikke fikk flertall i komiteen. Nå er det Kristelig folkeparti det henger på. Jeg tror det vil vekke reaksjoner blant brukerorganisasjonene at KrF ikke støtter dette, og jeg ønsker dem velkommen til å stille seg bak forslaget i Stortinget, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) til Dagens Medisin.

Hepatitt C i Norge

Folkehelseinstituttet anslår at 20.000 til 30.000 personer i Norge har vært smittet med hepatitt C-viruset, hvorav 70-80 prosent har en kronisk infeksjon.

Det store flertallet av smittetilfeller skyldes injiserende stoffbruk. Det er varierende anslag for hvor stor andel av aktive og tidligere sprøytenarkomane som er smittet, men andelen ligger trolig over 50 prosent.

Siden 2014 er det kommet en rekke nye legemidler i tablettform, som både har bedre effekt og færre bivirkninger enn da standardbehandlingen var interferoninjeksjoner.

De nye legemidlene er kostbare, og myndighetene har forsøkt å kontrollere utgiftene etter at medikamentene inntok markedet. Dermed har de hittil vært forbeholdt pasienter med betydelig leverskade.

Fra mars åpnes det for at alle pasienter med virusets genotype 1 – rundt 40 prosent av populasjonen i Norge – får tilbud om behandling. Samtidig opprettholdes kravet om betydelig leverskade hos genotype 3-pasientene – den største delen av populasjonen.

Hun er bekymret for at den norske innsatsen mot hepatitt C vil bli usystematisk uten en slik plan, og mener Norge vil være lite egnet til å nå målene satt av Verdens helseorganisasjon (WHO) om å utrydde sykdommen.

Vil behandle alle
Senterpartiet forslår å be regjeringen legge frem en handlingsplan «med målsetting om at det innan 2025 ikkje skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge, og at alle pasientar får tilgang til trygg og effektiv behandling».

Som del av en slik handlingsplan etterlyser partiet en utredning med sikte på å gi effektiv behandling til alle som er smittet, i løpet av en periode på fem til 15 år. I tillegg etterlyser Senterpartiet en rekke forpliktende tiltak for å få bedre informasjon om forekomsten og spredningen av infeksjonen, bedre diagnostikk og flere smitteforebyggende tiltak.

Bakteppet for representantforslaget er at Verdens helseorganisasjon (WHO) ba medlemslandene utarbeide strategier for hvordan de skulle utrydde virale hepatitter. Basert på et utkast fra Folkehelseinstituttet la regjeringen frem sin strategi i fjor sommer. Imidlertid har regjeringens hepatittstrategi fått kritikk for å være uforpliktende og lite konkret. Blant annet gikk flere bruker- og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet sammen om et opprop der de kaller dokumentet skuffende og lite ambisiøst.

Savner FHI-tiltak i strategi
Toppe mener regjeringens strategi har liten verdi sammenlignet med Folkehelseinstituttets utkast: Mens FHI foreslo en målsetting 20 prosent reduksjon av nye hepatitt C-tilfeller innen 2020 og 70 prosent reduksjon innen 2030, foreslår regjeringen en målsetting om at «smitten av hepatitt i Norge holdes på dagens lave nivå». Sp-politikeren peker dessuten på at FHI forslo en rekke tiltak for å oppdage, forebygge og behandle virussykdommen, og mener disse i liten grad er å finne igjen i regjeringens strategi.

– Nå ser vi at det skjer forbedringer i tilgangen til legemidler, gjennom innkjøpsordningen. Det er positivt, men hvis vi skal utrydde hepatitt C, handler det ikke kun om billigere legemidler. Det må skje i kombinasjon med aktivt forebyggende arbeid, og vi må diagnostisere flere. Det er sannsynligvis mange som går rundt og ikke vet at de er smittet, sier Toppe.

VIL IKKE SNU: Stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF).
Foto: Øyvind Bosnes Engen

– Bør skje i tjenesten
Da forslaget ble behandlet i Stortingets helse- og omsorgskomité, innvendte regjeringspartiene og KrF at «en egen handlingsplan rettet mot hepatitt C ikke er et arbeid som på detaljnivå bør gjøres i departementet, men som bør håndteres innenfor helse- og omsorgstjenestene».

De mener dessuten at regjeringens overordnede strategi mot virale hepatitter gir et godt grunnlag for å bekjempe sykdommen.

– Skal man øke innsatsen mot hepatitt C spesielt, mener KrF at den overordnede strategien må brytes ned i hvert enkelt helseforetak, kommune og institusjon hvor man har brukere med hepatitt C eller andre smittsomme lidelser, og ha egne planer for disse, sier stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) til Dagens Medisin.

Vil ikke snu i saken
KrF-politikeren forteller at det er lite aktuelt for partiet å snu i denne saken.

– Vi mener det er viktig å ha mer målrettede tiltak mot hepatitt C, og har tro på at dette best utarbeides i feltet. Derfor snur ikke KrF slik vi ser det nå, sier Bollestad.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Ole Jørgen Lygren 08.02.2017 20:34:57

    Krf sin holdning til epidemien er fullstendig utdatert

Nyheter fra startsiden

21 KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Leger og genetikere: – Alvorlig feilbehandling1

LANGE VENTETIDER PÅ NEVROKIRURGI

Sykehus sier de kunne ha avlastet OUS mer2

FJERNET BRYST OG EGGESTOKKER UTEN GRUNN

– Friske kvinner har blitt påført sykdom1

21 KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGESTOKKER

Vil gi kvinnene rettshjelp1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!