Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Egenandeler – en trussel mot nødvendig helsehjelp

Egenandelssystemet bidrar til at pasienter med alvorlige rus- og psykiske lidelser ikke får nødvendig helsehjelp – og betydelig underbehandling av psykiske og somatiske helseproblemer. Følgene er lavere levealder og langt høyere dødelighet enn i den øvrige befolkning.

Publisert: 2017-02-06 — 06.07

Kronikk: Lise Aasmundstad, erfaringskonsulent og leder av NUBS – Nettverk av uavhengige brukerstemmer innen rus og psykisk helse
Morten Brodahl, erfaringskonsulent/medforsker i Nasjonal kompetansetjeneste ROP

I EKSPERTRÅDET til Nasjonalt kompetansesenter – ROP er vi svært bekymret for utviklingen og konsekvensene som egenandelssystemet har for pasienter med alvorlige ruslidelser. Medlemmene i ekspertrådet møter daglig i sitt arbeid problematiske sider ved systemet for pasientgruppen, og vi bruker mye tid på å diskutere saken. Vi vil derfor stille helseminister Bent Høie noen spørsmål vi vet mange ønsker svar på.

Fritak fra egenandel hos pasienter med alvorlige ruslidelse har i en årrekke vært en kampsak for Legeforeningen, Allmennlegeforeningen, brukerorganisasjonene og en rekke andre aktører på rusfeltet. Problematikken er gjentatte ganger belyst i mediene. I 2014 konkluderte sågar regjeringens eget utvalg, Norheim-utvalget, med at helsegevinsten vil være stor i forhold til ressursbruken dersom pasienten kommer tidligere til lege og i raskere behandling.

MÅ FRITAS. Løsningen fra de ulike aktørene er sammenfallende: Mennesker med alvorlig ruslidelse må fritas for egenandel i det offentlige helsevesenet. Livsstil, bosituasjon og sosial marginalisering skal ikke være til hinder for at rusavhengige får tilgang til ordinære helsetjenester på linje med andre pasientgrupper.

Også stadig flere unge faller ut av helsetjenesten på grunn av egenandelssystemet. Straffegebyr for «ikke møtt»-problematikken og påfølgende inkassokrav skaper helsemessige og økonomiske problemer i uoverskuelig fremtid. På grunnlag av generell ungdomshelse ønsker vi å øke aldersgrensen for fritak fra dagens 16 år til 20 år.

HVORFOR, BENT HØIE? Helseministeren hevder å gi rus og psykisk helse høyeste prioritet. Hva er grunnen til at du ikke bidrar til å løse denne krevende situasjonen, Bent Høie?

I Nasjonalt LAR-ledermøte 28.–29. november 2016, uttrykker ledere i LAR-tiltakene fra hele landet, forskere og brukerorganisasjoner, bekymring og frustrasjon over situasjonen. Dette uttrykker de gjennom en bekymringsmelding som er sendt lederne i Helseforetakene –med oppfordring om å videreformidle brevet til Helse og omsorgsdepartementet.

FORSKJELLSBEHANDLING. Problematikken møtes i dag med kreative løsninger fra ulike deler av behandlingsapparatet over hele landet. Mange fastleger unnlater å ta egenandeler, Nav-kontorer kjøper frikort til pasientene, og helseforetak innfører egne fritak for poliklinisk behandling i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Dette medfører arbeidskrevende og byråkratiske prosesser som ikke er hjemlet i rettigheter om egenandelsfritak.

Situasjonen bidrar til forskjellsbehandling av pasienter, og inntektstap for helsetjenesten.

Hvordan vil du med egne ord beskrive problematikken og situasjonen, statsråd Høie?

BARRIERE. Egenandelsystemet er et betydelig hinder for behandlingstilbudet til en av de aller mest sårbare og utsatte pasientgrupper i landet. Eksempelvis må pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) selv betale for urinprøvekontroller, utlevering av medikamenter og en tett kontakt med fastlegen.

Denne praksisen oppleves særs urettferdig og økonomisk krevende for pasientene. I kommuner uten gratis lavterskeltiltak, som verken kan eller skal erstatte det ordinære helsetilbudet, er pasienter med alvorlig ruslidelse prisgitt fastlegen, og mange lever med store ubehandlede helseplager over lang tid.

HANDLEKRAFT? Hvordan vil helseministeren sørge for at alle pasienter med alvorlige ruslidelser skal få rettigheter – og muligheter – til å nyttiggjøre seg det behandlingstilbudet de har behov for?

Ekspertrådet i NK-ROP har store forventninger og håper du vil utvise både kløkt og handlekraft når du skal finne en løsning i denne saken, Bent Høie.

Vi ser frem til ditt svar og ønsker deg velkommen til å ta kontakt med oss for en prat.

Ingen oppgitte interessekonflikter, men artikkelforfatterne opplyser at de skriver på vegne av Ekspertrådet til Nasjonalt kompetansesenter – ROP

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2017

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Morten (LAR-pasient) 12.07.2017 13.21.07

    Under 5% av LAR-pasienter har full jobb, eller arbeidsinntekt som viktigste inntektsgrunnlag. Noe som muligens vil sjokkere Bent Høie og andre papirbrettende nogtsagter, er at, om ikke 95%, så er det klart flertall av LAR-pasienter som trenger rusmidler annet enn det LAR serverer (man mister jo selv den minste utskriving av beroligende man kan ha hatt fast i årevis mot panikkangst, det øyeblikk man er innenfor LAR-systemet....tro meg, ingen får mindre angst av å være LAR-pasienter). Dette medfører at få har de 2205 kronene det kreves å få frikort (det varierer sterkt hvor ofte en LAR-pasient har betalingspliktige møter, men i mitt tilfelle hadde jeg et sted mellom 4-6 møter den første måneden, og var dermed forventet å ha nærmere 1500 kroner tilgjengelig for dette. Det hadde jeg ikke. Nå har hver eneste time som står ubetalt blitt sin egen inkasso-sak, og jeg skylder 22000 etter et halvt år.....hvis målet er å bli kvitt pasienter, godt jobba!

  • lege 06.02.2017 10.13.33

    Er for så vidt enig her, men det er mange andre grupper av pasienter som er villige til å betale egenandel, men hvor helsevesenet og de enkelte helsepersonell er trusselen mot helsa, ev. lovbrudd fra kommunen, f.eks. mennesker med rygglidelser som er invalidisert fordi de ikke får nødvendig behandling av bløtdeler og kompetent treningshjelp av kiropraktorer - som har ekstremt høye egenandeler så pasienter ikke har økonomi- eller fysioterapeuter som ikke har kompetanse, dårlige holdninger mht at pasientene ikke skal ha passiv behandling osv.- og i stedet må bruke vanedannende medisiner som smertelindring, for å sove osv. Slik blir fortvilte pasienter nødt tilå bruke vanedannende medisiner med alvorlige bivirkninger, f.eks. demens, fordi de har valget mellom helseskadelig lite søvn og medisiner som gir alvorlig bivirkninger,tar fra dem førerkortet og ikke noe livskvalitet. Her trengs oppstramming av helsepersonell mht. fordommer,økt kompetanse til behandling og trening og ressurser

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!