Egenandeler – en trussel mot nødvendig helsehjelp

Egenandelssystemet bidrar til at pasienter med alvorlige rus- og psykiske lidelser ikke får nødvendig helsehjelp – og betydelig underbehandling av psykiske og somatiske helseproblemer. Følgene er lavere levealder og langt høyere dødelighet enn i den øvrige befolkning.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Lise Aasmundstad, erfaringskonsulent og leder av NUBS – Nettverk av uavhengige brukerstemmer innen rus og psykisk helse
Morten Brodahl, erfaringskonsulent/medforsker i Nasjonal kompetansetjeneste ROP

I EKSPERTRÅDET til Nasjonalt kompetansesenter – ROP er vi svært bekymret for utviklingen og konsekvensene som egenandelssystemet har for pasienter med alvorlige ruslidelser. Medlemmene i ekspertrådet møter daglig i sitt arbeid problematiske sider ved systemet for pasientgruppen, og vi bruker mye tid på å diskutere saken. Vi vil derfor stille helseminister Bent Høie noen spørsmål vi vet mange ønsker svar på.

Fritak fra egenandel hos pasienter med alvorlige ruslidelse har i en årrekke vært en kampsak for Legeforeningen, Allmennlegeforeningen, brukerorganisasjonene og en rekke andre aktører på rusfeltet. Problematikken er gjentatte ganger belyst i mediene. I 2014 konkluderte sågar regjeringens eget utvalg, Norheim-utvalget, med at helsegevinsten vil være stor i forhold til ressursbruken dersom pasienten kommer tidligere til lege og i raskere behandling.

MÅ FRITAS. Løsningen fra de ulike aktørene er sammenfallende: Mennesker med alvorlig ruslidelse må fritas for egenandel i det offentlige helsevesenet. Livsstil, bosituasjon og sosial marginalisering skal ikke være til hinder for at rusavhengige får tilgang til ordinære helsetjenester på linje med andre pasientgrupper.

Også stadig flere unge faller ut av helsetjenesten på grunn av egenandelssystemet. Straffegebyr for «ikke møtt»-problematikken og påfølgende inkassokrav skaper helsemessige og økonomiske problemer i uoverskuelig fremtid. På grunnlag av generell ungdomshelse ønsker vi å øke aldersgrensen for fritak fra dagens 16 år til 20 år.

HVORFOR, BENT HØIE? Helseministeren hevder å gi rus og psykisk helse høyeste prioritet. Hva er grunnen til at du ikke bidrar til å løse denne krevende situasjonen, Bent Høie?

I Nasjonalt LAR-ledermøte 28.–29. november 2016, uttrykker ledere i LAR-tiltakene fra hele landet, forskere og brukerorganisasjoner, bekymring og frustrasjon over situasjonen. Dette uttrykker de gjennom en bekymringsmelding som er sendt lederne i Helseforetakene –med oppfordring om å videreformidle brevet til Helse og omsorgsdepartementet.

FORSKJELLSBEHANDLING. Problematikken møtes i dag med kreative løsninger fra ulike deler av behandlingsapparatet over hele landet. Mange fastleger unnlater å ta egenandeler, Nav-kontorer kjøper frikort til pasientene, og helseforetak innfører egne fritak for poliklinisk behandling i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Dette medfører arbeidskrevende og byråkratiske prosesser som ikke er hjemlet i rettigheter om egenandelsfritak.

Situasjonen bidrar til forskjellsbehandling av pasienter, og inntektstap for helsetjenesten.

Hvordan vil du med egne ord beskrive problematikken og situasjonen, statsråd Høie?

BARRIERE. Egenandelsystemet er et betydelig hinder for behandlingstilbudet til en av de aller mest sårbare og utsatte pasientgrupper i landet. Eksempelvis må pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) selv betale for urinprøvekontroller, utlevering av medikamenter og en tett kontakt med fastlegen.

Denne praksisen oppleves særs urettferdig og økonomisk krevende for pasientene. I kommuner uten gratis lavterskeltiltak, som verken kan eller skal erstatte det ordinære helsetilbudet, er pasienter med alvorlig ruslidelse prisgitt fastlegen, og mange lever med store ubehandlede helseplager over lang tid.

HANDLEKRAFT? Hvordan vil helseministeren sørge for at alle pasienter med alvorlige ruslidelser skal få rettigheter – og muligheter – til å nyttiggjøre seg det behandlingstilbudet de har behov for?

Ekspertrådet i NK-ROP har store forventninger og håper du vil utvise både kløkt og handlekraft når du skal finne en løsning i denne saken, Bent Høie.

Vi ser frem til ditt svar og ønsker deg velkommen til å ta kontakt med oss for en prat.

Ingen oppgitte interessekonflikter, men artikkelforfatterne opplyser at de skriver på vegne av Ekspertrådet til Nasjonalt kompetansesenter – ROP

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2017

Powered by Labrador CMS