Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL SPRE KUNNSKAP: Katherine Fisher fra Kings College Hospital i London og Solveig Holmsen fra Nasjonalt kompetansesenter for amming inviterte helsepersonell til fagmøte om stramt tungebånd på Rikshospitalet. Foto: Målfrid Bordvik

VIL SPRE KUNNSKAP: Katherine Fisher fra Kings College Hospital i London og Solveig Holmsen fra Nasjonalt kompetansesenter for amming inviterte helsepersonell til fagmøte om stramt tungebånd på Rikshospitalet. Foto: Målfrid Bordvik

– Leger har lite kunnskap om utbredt problem

Om lag 6000 babyer i Norge blir årlig født med kort tungebånd, men dårlig kunnskap hos helsepersonell gjør at mange aldri får diagnosen eller behandling.

Annons:

RIKSHOSPITALET, OSLO: – Forskningen viser at fire til ti prosent av alle spedbarn er født med kort tungebånd, altså en betydelig andel. Kort tungebånd kan skape ammeproblemer og i verste fall ernæringsproblemer hos spedbarna. For mor kan det føre til smerter, sår og infeksjon i brystet, sier Solveig Thorp Holmsen, som er lege og medisinsk rådgiver i Nasjonalt kompetansesenter for Amming.

Anslagene innebærer at det hvert år blir født mellom 2000 og 6000 barn i Norge med kort tungebånd. Dette gjør det vanskelig for barnet å suge ordentlig fra brystet. Et enkelt inngrep med klipping av tungebåndet kan løse problemene, men dette forutsetter at diagnosen stilles. 

– Dessverre er det varierende kunnskap blant helsepersonell om stramt tungebånd. Vi hører mange historier fra kvinner som har møtt helsepersonell som ikke har forstått seg på problemet og opplevd å ikke bli trodd. Kvinner har reist fra Tromsø til Oslo for å få behandling for barna sine, sier Holmsen.

KORT TUNGEBÅND: Stramt tungebånd kan føre til at spedbarnet ikke klarer å suge ordentlig fra brystet, noe som igjen kan gi vekttap, ernæringsproblemer, kolikkplager og sykelighet. Foto fra NKA/Dr. Ghaheri.

Klippet 3000 tungebånd
Mandag denne uken hadde Nasjonalt kompetansesenter for Amming (NKA) derfor invitert leger, jordmødre, helsesøstre og andre interesserte til Rikshospitalet for å lære mer om tilstanden.

Fra Storbritannina hadde de hentet inn sertifisert ammekonsulent Katherine Fisher, som er ekspert på området etter å ha klippet rundt 3000 tungebånd hos spedbarn. Fisher arbeider med stramt tungebånd ved Kings College Hospital i London, og delte sin kunnskap om diagnostisering og behandling. Mens hun er i Norge skal hun også behandle spedbarn på en privatklinikk i Oslo som hun samarbeider med.

Typiske tegn på kort tungebånd:

* Problemer med å suge melk fra brystet. Vanskelig å holde sugetaket, slipper taket ofte, svelger mye luft, klikkelyder når barnet suger, urolig ved brystet.

* Smerter med amming. Sår og sprekker på brystknoppene til moren. Vedvarende problemer selv om sugetak ser bra ut på utsiden. Dårlig uttømming av melk fra brystet gir etter hvert redusert melkeproduksjon.

* Noen barn får for lite melk og går ikke nok opp i vekt. I ytterste konsekvens dehydrering, men det er sjelden.

* Sopp i munnhulen er ganske vanlig hos babyer med kort tungebånd. De har problemer med å rense munnhulen på grunn av immobil tunge.

* Barna er ofte urolige, gråter mye og har kolikk. Mange barn med kort tungebånd har også refluks.

Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for amming

– Jeg har hatt pasienter som har kommet fra Norge til England for å få hjelp. Tilbudet er bedre utbygget i England, men også hos oss er det dessverre foreldre som får beskjed fra helsepersonell om at tungebåndet ikke er stramt og at de ikke trenger å bekymre seg. Hadde flere hatt kunnskap om tilstanden kunne vi ha hjulpet flere barn tidligere og færre kvinner ville oppleve langvarige ammeproblemer, sier Fisher til Dagens Medisin.

Oppdager ikke tilstanden
Hun forteller at så mange som ett av syv spedbarn kan ha stramt tungebånd, men at ikke alle får problemer. Da trenger man heller ikke behandle det. Forskningen viser at guttebabyer er mest utsatt, og at tilstanden er familiær.

– Vi tror at det er en økt forekomst, eventuelt at diagnostiseringen er bedre, sier Fisher.

I Norge blir tungebåndets bevegelighet undersøkt ved spedbarnskontrollen på sykehuset, men ikke alle leger er like godt trent i å diagnostisere problemet. Derfor får mange foreldre heller aldri vite hva som plager deres nyfødte.

– Fremre tungebånd ser de fleste leger, men bakre tungebånd kan være vanskelig å diagnostisere. Det trengs erfaring og kunnskap for å sette en diagnose, men ikke alle har like god opptrening. Mange med fremre tungebånd har også bakre tungebånd, og dersom man bare klipper det fremre så blir ikke barnet bedre, sier Holmsen.

Tidligere avfeid
Tungebåndet bør klippes så fort man har diagnostisert det hvis det gir ammeproblemer, helst før barnet skrives ut fra sykehuset. Det er et lite inngrep med liten risiko for komplikasjoner, forteller Holmsen. Klipping av tungebånd krever ikke narkose for barn under ett år. Man bruker et lokalbedøvende middel som smøres på slimhinnen.

– Hva er årsaken til at problemet med kort tungebånd er så lite kjent?

– I mange år ble stramt tungebånd avfeid som et problem og skjøvet bort som uten betydning. Siden 2004 har det foreligget solid dokumentasjon som viser at stramt tungebånd har betydning for amming og ernæring, sier Holmsen.

Fortvilte mødre
Likevel står det ingenting om dette i dagens lærebøker for barneleger, ifølge barnelegen og forskeren Ola Didrik Saugstad, som også deltok på møtet.

Holmsen håper at flere leger, helsesøstre og andre som har kontakt med mødre og spedbarn får økt bevissthet om dette framover. På Facebook-gruppen «Norsk støttegruppe for stramt tunge/leppebånd» deler fortvilte mødre sine historier.

– Jeg ble overrasket over omfanget. Det er åpenbart at mange av disse barna burde fått hjelp. Slik kunne mødrene også unngått ammeslutt før de ønsker det, sier Holmsen ved Nasjonalt kompetansesenter for amming.

Relaterte saker

Kommentarer

  • Linda 15.10.2017 09.37.29

    Hvilket bedøvende middel brukes? Hva heter det?

  • Siw Slevigen 19.11.2016 21.26.57

    Går bra med de fleste? Vi som har ammet barn med stramt tungebånd er ikke i tvil om hvor mye det ødelegger for amming og barseltid. Smertefull amming, åpne sår, for lite melk, tette melkeganger igjen og igjen, kolikk. Det er noe alvorlig galt når man får bedre hjelp i en Facebook-gruppe enn i helsevesenet. Slik er det nå. Etter 6 mnd med ammehelvete og et barn som ikke klarte å spise nok, dro jeg til USA. Reisen tok 20 timer, men klippet av tungebåndet, som løste alle våre problemer, tok bare sekunder. Markestad har rett i at leger må lære seg å klippe riktig. Heldigvis er det en enkel prosedyre som jeg har tillit til at Markestad og kolleger kan lære seg raskt. Min bønn er at dere er åpne for å revurdere egne dogmer. Jeg kan anbefale en tur til dr. Ghaheri, dr Kotlow, dr Newman og dr Levinkind. Men først håper jeg at dere går NKA i møte med et åpent sinn. De har nemlig gitt over 600 mødre håp om at de som kommer etter oss, skal slippe å ha det så vondt som vi hadde det.

  • Vera Wilhelmsen 19.11.2016 14.33.24

    Metastudier angir mellom 4-10% forekomst av stramt tungebånd (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17872781). Ikke alle stramme tungebånd skaper ammeproblemer, og alle ammeproblemer skyldes ikke stramt tungebånd, men mange nok gjør det. Refluks kan også årsakes av stramt tungebånd pga. aerophagia (www.theijcp.org/index.php/ijcp/article/download/246/190). Det er synd at dette emnet ble glemt i læreboken om pediatri, det hjelper jo ikke på kunnskapen blant barnelegene. For eksempel er det ikke relevant for amming hvor langt ut av munnen tungen kan strekkes. Det som er viktig, er hvor høyt opp mot ganen tungeryggen kan løftes. Dette viser ultralydstudier av barn som dier før og etter at tungebåndet er klippet (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18573859). Vi ser i Støttegruppen at det ofte blir klippet for lite, da tungen ikke blir frigjort nok til at tungeryggen når langt nok opp i ganen. Da blir ikke ammingen vellykket på sikt, og språket kan også påvirkes senere.

  • Trond Markestad 17.11.2016 20.47.02

    Oppslaget i DM og Dagsrevyen gir inntrykk av at dette er et stort problem og her viser Bærhaug til anbefalinger fra NICE og Canadian Pediatric Society. Disse institusjonene kommer ikke egentlig med noen generell anbefaling, men aksepterer at stamt tungebånd av og til kan være årsak til ammeproblemer selv om evidensen er svak. Canadierne skriver at "More definitive recommendations regarding the management of tongue-tie in infants await clear diagnostic criteria and appropriately designed trials, og NICE skriver at "limited evidence suggests that this procedure can improve breastfeeding" Hovedpoenget med uttalelsene er at frenotomi i noen tilfeller kan være indisert/akseptabelt, men at det da kreves kompetanse for dem som gjør det. Dette en helt annen valør enn det innslaget/NKA fremstiller det som. Jeg skrev at jeg har gjort det på ca 1 av 200, men rett tall er nok ca 1 av 100, og det på barselsavdelingen. Med kort liggetid blir denne vurderingen vanskelig - hva gjør helsestasjone.

  • Anne Bærug 17.11.2016 13.47.56

    Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) arrangerte 14/11 et møte for helsepersonell om stramt tungebånd hos spedbarn med ammeproblemer. Møtet kom i stand som svar på mange henvendelser om temaet. Det etterlyses hjelp fra offentlig helsetjeneste ved amme-/ernæringsproblemer på grunn av stramt tungebånd. Vi kjenner ikke forekomsten av stramt tungebånd i Norge og andelen av disse som har ammeproblemer. Canadian Pediatric Society utarbeidet i 2015 anbefaling om klipping av tungebånd ved ammeproblemer. De oppga et estimat for forekomsten av stramt tungebånd til å være mellom 4.2% og 10.7%. Også National Institute for Health and Care Excellence (NICE) har utarbeidet en prosedyre for klipping av stramt tungebånd ved ammeproblemer, - og en evaluering av prosedyren i 2011 viste at behandlingen bedret ammingen hos flertallet barn. NKA er i ferd med å sette sammen en tverrfaglig arbeidsgruppe. Denne vil vurdere kunnskapsgrunnlaget og ha som mål å bidra til god diagnostikk og behandling.

  • Trond Markestad 17.11.2016 00.12.35

    Som barnelege har jeg klippet tungebånd i mange år, men bare ca 1 av 200 barn. Indikasjonen har vært ammeproblemer kombinert med så kort tungebånd at tungespissen ikke kommer godt ut for gingivalranden. Når barnet da forsøker å strekke ut tungen, krøller den seg opp mot ganen og tungebåndet trekker oftest selve tungespissen tilbake i en kløft. I revisjonen av min lærebok «Klinisk pediatri» (2016), hadde jeg ment å diskutere dette, men ventet på annonserte studier og glemte dessverre det hele. I 2015-16 er det kommet 3 gode systematiske oversikter. Alle konkluderer med at klipping/operasjon sannsynligvis kan føre til lettere amming hos noen, men at det ikke er bevist. I barnelegenes «bibel», Nelson Textbook of Pediatrics, er ikke tilstanden engang omtalt. Jeg hadde derfor forventet at et nasjonalt kompetansesenter var mer edruelig i sin omtale av teamet, og jeg er bekymret for hva tallet 6000 barn og diffus beskrivelse kan føre til av bekymring og utrygghet på helsestasjonene i landet.

  • Else 15.11.2016 18.31.50

    I call medikalisering...! (pluss dette er i grunn dårlig helsejournalistikk). Hva med å legge saken frem på en mer nøktern måte der en gjennomgår studier / metastudier som utdyper hvilke evidens som tilsier at dette er et reelt stort problem att 2000-6000 barn pr år fødes med for kort tungebånd og evt, hva evidens sier om at man skal til med kniven på disse. Eller er det faktisk slik at kirurgisk intervensjon tyder på å være indisiert. Hva vil det koste å screene for dette, og følge opp med evt. behandling. Hva ville en tjene på dette som samfunn? Dette i stedet for overskrift 'HELSEPERSONELL/LEGER HAR FOR LITE KUNNSKAP!!'... KRISE KRISE KRISE, VI MÅ GJØRE NOE! ALLE MÅ LÆRE OM DETTE: FOR LITE KUNNSKAP...! BLA BLA BLA... FACEBOOK GRUPPE BLIR IKKE HØRT ELLER TATT PÅ ALVOR!!!

  • Stud med 15.11.2016 16.40.21

    I 2015 ble det født nær 60 000 barn i Norge. Dersom 2000-6000 barn fødes med (for) kort tungebånd rammer tilstanden hele 3-10% av alle nyfødte. Det er utrolig at det da tross alt går bra med langt på vei de fleste. Kanskje er ikke problemet riktig så stort og alvorlig som DM og NRK vil ha det til?

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!