ADVARER: Kommunelege Tom Willy Christiansen i Ørskog kommune, her ved siden av fastlege Anette Fosse, advarte om at ordningen kan være historie om fem år. Foto: Lars Åke Andersen

Frykter fastlege-kollaps innen fem år

Fastlegeordningen kan bryte sammen i løpet av de neste fem årene, advarer Tom Willy Christiansen, én av ordningens fødselshjelpere. Han krever 600-800 flere fastleger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

TROMSØ: Tom Willy Christiansen var prosjektleder i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) da fastlegeordningen ble iverksatt i 2001. Mandatet til gruppen han ledet, var å utforme og iverksette reformen.

I dag – 15 år senere – mener Christiansen at statlige myndigheter ikke har fulgt opp løftene som ble gitt den gangen – og som staten forpliktet seg på i avtaler som er gjeldende i dag, nemlig at det skulle være et samsvar mellom oppgaver og antall fastleger.

Kan kollapse
På et jubileumsseminar om fastlegeordningen i Tromsø sist uke snakket Christiansen om tilblivelsen av ordningen. Han advarte imidlertid sterkt om fremtiden for fastlegeordningen:

– Jeg frykter at hele fastlegeordningen kan kollapse om fem år dersom man ikke tar radikale grep. Antallet nye oppgaver som har kommet til for fastlegene, har bare økt – uten at man har økt antallet fastleger. Det er helt greit at fastlegene får flere oppgaver, dersom samfunnet som helhet mener det er fornuftig, men da må kapasiteten også opp. Jeg vil anslå at behovet er 600–800 flere fastleger enn i dag, sier Christiansen, som i dag er kommuneoverlege i Ørskog kommune i Møre og Romsdal.

Nye oppgaver
Det Christiansen er mest skuffet over – etter å ha fulgt utviklingen etter innføringen av fastlegeordningen i 2001 – er hvordan avtaler og ditto løfter ikke har blitt fulgt opp, og at lover og forskrifter underveis har blitt neglisjert. 

– Det har skjedd en rekke større endinger i helsetjenesten siste 15 år. Det har blitt langt flere eldre og kronisk syke i kommunene. Det foregår en stadig oppgavefordeling fra spesialisthelsetjeneste til fastleger – samhandlingsreformen økte denne overføringen. Fastleger skal bruke mye tid på oppfølging av sykmeldte, og en velfungerende kommunehelsetjeneste forutsetter at vi fastleger kan delta i tverrfaglig samarbeid og i større grad være med på pasientrettede samarbeidsmøter. Nye førekortfortforskrifter som trer i kraft 1. oktober, fører også til mer arbeid for fastlegene. Et mindre omfattende, men nylig eksempel på hva andre instanser pålegger oss, er oppgaven med å attestere sykefravær for elever i videregående skole.

«Nok er nok»
Nå mener en av fastlegeordningens fødselshjelpere at «nok er nok»:

– Pasientene ser også dette, og vi som fastleger opplever det på kroppen. Pasientene ser at fastlegene er lite tilgjengelig, men samtidig at de kommer tidlig og jobber til klokken 17 eller 18, og da gjenstår det en masse arbeid som må gjøres på kveldstid. Dette har vært en svært uheldig utvikling over tid. Den er ikke bærekraftig, og det er dette som nå ikke går lenger, sier Christiansen.

– Ingen betydelig vekst
Petter Øgar, ekspedisjonssjef i kommunetjenesteavdelingen i HOD, snakket til forsamlingen i Tromsø ved å vise til Primærhelsetjenestemeldingen – og Stortingets behandling av denne: 

– Fastlegeordningen har bred støtte, men den må integreres bedre i de øvrige helse- og omsorgstjenestene. Vi ser at noen pasientgrupper får et for dårlig tilbud. Generelt er det et problem at vi vet for lite om tjenestene i kommunene og kvaliteten på dem, ifølge Øgar, som tilføyer: – Det er ingen politiske løfter om en betydelig vekst i antallet fastleger. Det arbeides med å utforme pilotforsøk for primærhelseteam, med planlagt oppstart i 2018.

Ga terningkast
Samhandlingsdirektør Daniel Haga i Helse Midt-Norge drøftet spørsmålet om hvorvidt fastlegeordningen har gitt bedre samhandling i helsetjenesten. Han snakket ut ifra fire perspektiver: Mellom lege og pasient, mellom aktørene i kommunehelsetjenesten, mellom nivåene, og mellom fag og politikk. 

– Jeg vil gi terningkast seks til samhandlingen mellom fastlege og pasient. Dette er fastlegeordningens absolutte styrke. Man har ett fast ansvarspunkt – med et langsiktig perspektiv og helhetlig ansvar.

Dårligst stilt er det i samhandlingen mellom fag og politikk: Her ga Haga terningkast én. 

– Fastlegene har i for liten grad evnet å samhandle med kommunene. Mange har kjempet for fastlegens selvstendighet og uavhengige rolle, uttrykte Haga. 

Han avsluttet med et retorisk spørsmål: – Men kan denne uavhengigheten også bli fastlegenes største problem?

Powered by Labrador CMS