Vi psykiatere kan for lite om kulturelle forskjeller
Når vi forsøker å hjelpe migranter som kommer til Norge, er det viktig at vi har kunnskap om kultur.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Lars Lien, psykiater og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Sykehuset Innlandet
MIGRASJON PÅVIRKER psykisk helse og kulturelle forskjeller har mye å si for hvordan vi forstår psykisk sykdom. Det var sentrale temaer under den store europeiske konferansen om migrasjonshelse i Oslo nylig. Flere av innleggene presenterte ny forskning på disse områdene.
Et godt eksempel er en norsk kvalitativ studie av kvinnelige migranter fra Filipinene. Forskerne undersøkte hva som kan være årsaken til et lavere forbruk av psykiske helsetjenester blant immigranter. Et av svarene de fikk var at mange av kvinnene så på depresjon som noe håndterbart som de kunne komme igjennom uten profesjonell hjelp.
Stigma og mangel på kjennskap og tilgjengelighet av psykisk helsetjeneste på Filippinene bidro til motvilje mot å søke hjelp i Norge. Informantene opplevde også en rekke strukturelle barrierer til helsetjenester som er relatert til deres posisjon som innvandrere og kvinner.
VIKTIG KUNNSKAP. Når vi forsøker å hjelpe migranter som kommer til Norge, er det viktig at vi har kunnskap om kultur. Det er et vidt begrep som kan defineres på ulike måter, men som kan ses på som et dynamisk system som alle mennesker har.
Systemet består av ulike meningsrelaterte faktorer, som språk, kjønn, familiestrukturer, tradisjoner, ritualer, moral – og det religiøse og eksistensielle området. Disse faktorene overføres mellom generasjoner og bidrar til å forme hvordan pasienter forstår og håndterer sykdom og helse.
HJELP TIL KLINIKERE. For at klinikere innen psykisk helse skal bli flinkere til å forstå de kulturelle aspektene av sykdom, har Nasjonal kompetansetjeneste (ROP), sammen med Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI), oversatt et kulturformuleringsintervju som finnes i det Amerikanske diagnosesystemet for psykisk sykdom (DSM 5).
Hensikten med kulturformuleringsintervjuet at pasienters egen agenda og perspektiv skal bli like viktig i behandling og helsefremmende arbeid som symptomer og sykdom identifisert av klinikeren.
LIKEVERDIGHET. Kjernespørsmålene i intervjuet kan brukes av alle klinikere overfor enhver pasient for å fremme bedre forståelse, kommunikasjon og allianse. Kulturformuleringsintervjuet er egnet i behandlingsplanlegging fra et personsentrert perspektiv der pasientens ressurser og forståelsesmåter – både vedkommende sine egne og de som vanlige i vedkommende sine omgivelser - blir kartlagt.
Personens sosiale nettverk, problembeskrivelse, antakelser om årsaker, oppfatninger om stressorer og støtte, betydningen av kulturell identitet, hva man gir egen mestring, tidligere hjelpsøking, hindringer, og forventninger til hjelpen man nå har oppsøkt er sentrale spørsmål.
Vi som står bak oversettelsen og implementeringen av Kulturformuleringsintervjuet håper det vil bidra til å fremme likeverdighet i helsetilbudet gjennom å redusere språklige barrierer og manglende forståelse hos helsepersonell for pasientens kulturelle bakgrunn, levemåte, livssituasjon og tankegang, som igjen kan føre til feildiagnostisering og feilbehandling.
Kulturformuleringsintervjuet rommer spørsmål egnet til å fange opp forhold som kan bedre dialogen og forståelsen mellom helsepersonell og pasient, og pårørende fra minoritetsgrupper.
PERSONSENTRERT BEHANDLING. For det andre kan bruk av kulturformuleringsintervjuet fremme en mer personsentrert forståelse og behandling. Pasientens egne beskrivelser og forklaringer, hva man selv tror hjelper og forverrer, hva man selv gjør for å få det bedre kartlegges og skal tas hensyn til når diagnose settes og behandling planlegges.
Pasienten kan ta opp egne temaer omkring terapimøtet, og behandleren får hjelp til å reflektere over sine egne reaksjoner i møtet med pasienten.
Dermed kommer pasienten og pasient-behandler-relasjonen mere i sentrum enn i en tradisjonell diagnostisk psykiatrisk tilnærming.
Tilleggslitteratur:
Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5. Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon. Originalutgave: American Psychiatric Association (APA) Norsk utgave: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP). Oslo 2015: http://www.nakmi.no/publikasjoner/dokumenter/kulturformuleringsintervjuet-DSM5-2015.pdf
