Er ventetiden en uangripelig størrelse?

Vi trenger et nytt blikk på ventetider for pasienter i allmennpraksis, hos spesialister i og utenfor sykehus.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

John E. Berg, professor i folkehelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA)
VENTETID FØR behandling er for pasienten bortkastet tid som samfunnet ikke tilskriver noen kostnad. Eventuell kostnad bæres av pasienten.
Ventetid hos behandler har flere årsaker. En fornuftig grunn til noe ventetid er at behandlers tid da kan utnyttes bedre. Legen kan da ha fulle timelister og ikke selv «måtte vente på neste pasient».
ORGANISERINGEN. Ventetiden hos eksempelvis fastlegen har også mange andre forklaringer.
Organiseringen av virksomheten har mange punkter som øker ventetiden for pasientene. Det er tidsberøvende for pasienten å komme igjennom på telefon, og pasienten møter oftest en kontormedarbeider som ikke kan/vil sette over til legen for avklarende spørsmål. Dermed vil ventelisten fylles opp av både dem som trenger time raskt – og dem som kan vente en stund. I våre dager hender det at pasientene «sniker seg inn» ved å bruke sms eller epost, dersom legen svarer raskere da.
FORNYELSE? Sammensetningen og arbeidsoppgavene til dem som bemanner legekontoret, bestemmer hva som kan bli gjort og hva som fører til venting.
I tilsvarende systemer er man åpne for å endre arbeidsoppgaver og hjelpemidler. Ta telefonsvaresystemer, i gamle dager telefonsentraler, i dag såkalte calling-sentre. Slik virksomhet ble det allerede på 1920-tallet utviklet teori og formelsystemer for, utviklet av den danske matematikeren, statistikeren og ingeniøren Agner Krarup Erlang (1978–1929). Tog- og veitrafikk overvåkes ved anvendelse av lignende teorier. Jeg har ikke sett at noen har forsøkt å anvende disse teoriene på avvikling av køer og venting i helsevesenet.
MENS TIDEN GÅR. Lang ventetid kan også skyldes slendrian. Man lar sakene ligge en stund, slik poliklinikker kan gjøre ved for eksempel å definere at nye henvendelser tas opp på et møte én gang i uken. Da er allerede mange dager tapt.
Alternativt kan det skje en bevisst eller ubevisst rasjonering av tilbudet. Ett eksempel er øreimplantater hos små barn, der ventingen er begrunnet med for lav kapasitet på tross av at helsegevinsten er stor og alt utstyr for å utføre inngrepet, finnes.
BEGRENSET SUKSESS. Den forrige regjeringen svarte på kritikk av lang ventetid før kreftundersøkelse og behandling med å pålegge sykehusene en maksimal ventetid på cirka 20 dager, så vidt jeg vet uten at kapasiteten for dette var på plass – og heller ikke slik at andre hindringer for kortere ventetid var fjernet.
Maksimal ventetid ble da også bare en begrenset suksess.
UTEN VENTETID. Man kan foreta følgende tankeeksperiment: Et legekontor med tre leger og hjelpepersonell har to ukers ventetid for time, og denne ventetiden endrer seg ikke over tid. Det må bety at det er en jevn strøm av pasienter. Hvis pasientstrømmen økte over tid, ville også den gjennomsnittlige ventetiden øke. Stryk så alle avtaler de neste to uker. Da skal det være null ventetid.
Gitt samme pasientmengde og case-mix, burde kontoret kunne drive videre uten ventetid.
NOE Å LÆRE? Stengslene ligger i systemet rundt selve konsultasjonene og sykepleien rundt pasientene. Kanskje en trafikkøkonom eller en togavvikler i NSB kunne hjelpe til med å redusere ventetiden ettersom det er systemet som ikke virker godt nok?
Kanskje kan gamle Erlang og hans modeller kunne brukes på et nytt område?
Trolig må vi da innstille oss på utradisjonell bruk av ulikt helsepersonell og drastisk forbedre telekontaktene.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS