Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Medisinfrie tiltak i psykisk helsevern

Det er definitivt ikke uetisk å tilby valg. Men da må det skje på en måte som er i samsvar med hva vi vet om behandlingen av alvorlige psykiske lidelser.

Publisert: 2016-06-23 — 18.49

Jan Ivar Røssberg, professor ved UiO og overlege ved Oslo Universitetssykehus

PSYKOLOG Tor Levin Hofgaard svarer på mitt innlegg om medikamentfrie tilbud i Aftenposten 13. juni. I hans DM-blogg, under tittelen «Uetisk å tilby valg?», mener han jeg bommer når jeg påpeker at det så å si ikke finnes studier som har undersøkt effekten av tiltakene som medisinfrie tiltak skal tilby, at det ville ha vært vanskelig å få en slik studie godkjent av de forskningsetiske komiteer – og at tiltaket derfor må ses på som et eksperiment.

Etter å ha lest svaret hans nøye, ser det ut for meg som om Hofgaard er enig i dette. I hvert fall motsier han ikke dette, men skriver at det handler om et verdiladet (etisk) politisk syn som forskningen ikke kan svare på. Det er vanskelig å være uenig i at det også kan handle om det.

MEDIKAMENTFRIE TILTAK? Hofgaard skriver at utgangspunktet for medisinfrie tiltak var at «Høie mener at ingen skal måtte tvinges til å ta medisiner». Det er et greit og viktig politisk/etisk standpunkt som det er viktig å diskutere/debattere fortløpende.

Problemet er at jeg ikke finner, i noen dokumenter, at det er dette som skal være hoved-agendaen med de nyopprettede medisinfrie tilbudene. Hvis dette likevel skulle være riktig, synes jeg navnet straks skal endres til tvangfrie tiltak.

ULLENT OG DIFFUST. Videre skriver Hofgaard at det sentrale spørsmålet når det gjelder disse tiltakene, er at «vi må forsøke å finne et alternativ når pasienten blir krenket av tilbudet vårt». At det bare er de som er krenket av tilbudet i psykisk helsevern som skal få dette nye tilbudet, finner jeg heller ikke i noen dokumenter.

Disse to punktene illustrerer på mange måter ett av de store problemene med allerede nå å innføre medisinfrie tiltak. Konseptet medisinfrie tiltak er så ullent og diffust at det blir vanskelig å forstå hva det egentlig innebærer samt diskutere det på en ordentlig måte. Dette er betenkelig – og jeg har vanskelig for å tro at helseminister Bent Høie egentlig vet hva han har satt i gang.

SAMVALG. Brukermedvirkning er viktig for å sikre optimale tjenester. Vi må bli bedre til å slutte med antipsykotika når det ikke virker eller er til nytte for pasientene. Dette tror jeg vi alle er enige om. Men trenger vi egentlig egne enheter, litt fjernt fra andre poster i psykisk helsevern- som små «antipsykiatriske øyer» innad i hvert helseforetak?

Jeg tror ingen er tjent med dette på sikt. Faren for at dikotomien mellom medikamentell og psykososiale behandlingsmetoder skal øke er overhengende. Det fortjener ikke pasientene. Et mye bedre tiltak på sikt er å integrere den kunnskapen vi allerede har, på en mye bedre måte. Ja, psykisk helse-feltet har definitivt forbedringspotensial når det gjelder riktig bruk av både medikamenter og psykososiale tiltak.

ETISK PLIKT. Jeg er som sagt veldig enig med Hofgaard i deler av hans etiske betraktninger, og om krenkelser. Ikke minst er dette spørsmål som brukerne selv skal være med å diskutere.

Et annet viktig spørsmål som Hofgaard imidlertid ikke tar opp, er den etiske forpliktelsen vi som behandlere har til å tilby best mulig behandling for de vanskene pasientene har. Vi har en etisk plikt til å gi best mulig kunnskapsbasert behandling. Per dags dato innebærer dette dessverre ikke de metodene som er beskrevet som tiltak i de medisinfrie alternativene – kunst og uttrykksterapi, samtaler, miljøterapi og akupunktur. Vi har dessverre ingen dokumentasjon på at disse har effekt på pasientenes plager, uten samtidig bruk av medikamenter.

Dette har vi en etisk forpliktelse til å informere pasientene om.

EGNET TIL Å SKREMME. Vi har en plikt til å informere om hva som er kunnskapen for disse plagene i dag. Tor Levin Hofgaard kan da ikke som president i Norsk psykologforening informere pasientene sine slik: «Vi skal informere om til dels alvorlige bivirkninger av medisiner og om effekt av terapi, og så la folk velge selv» (Twitter; 31. mai).

Det er nettopp slike holdninger jeg frykter med denne dikotomien mellom medikamenter og psykososiale tiltak. Slike uttalelser kan definitivt skremme folk bort fra adekvat og optimal behandling. Her bør faktisk Hofgaard nøye vurdere sitt etiske ansvar.

Jeg er definitivt for samvalg, og det er definitivt ikke uetisk å tilby valg. Men da må det skje på en måte som er i samsvar med hva vi vet om behandlingen av alvorlige psykiske lidelser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Walter Keim 17.03.2017 09.00.46

    Røssberg "finner (ikke), i noen dokumenter, at det er dette (ingen skal måtte tvinges til å ta medisiner) som skal være hoved-agendaen med de nyopprettede medisinfrie tilbudene." Men dette dokumetet finnes: http://medisinfrietilbud.no/grunndokument/ "Med medisinfrie tilbud mener vi (...at) - man ikke blir utsatt for tvangsmedisinering, eller opplever at medisiner påtvinges ved press eller overtalelse." Videre: "Medikamentfrie tilbud som tvangsreduserende tiltak. Det har siden opptrappingsplanens start i 1997 vært et uttalt mål å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Så langt, i 2013, har man ikke lykkes med dette, det viser seg at tvangsbruken faktisk har gått noe opp." Røssberg sin spissfindige argumentasjon er realitetsfjern.

  • Feil 27.06.2016 13.16.39

    At anti psykotisk medisinering i seg selv kan føre til alvorlige psykiske lidelser, ser fortsatt ut til å ha gått de fleste psykiatere, hus forbi... http://www.nordlys.no/eide-handel/bard-pettersen/tromso/dette-kunne-jeg-ikke-la-ga-hus-forbi/s/5-34-331708

  • Jens Roved 26.06.2016 04.05.58

    Se dessa två filmer om Open Dialogue i Finland og Familjevårdsstiftelsen i Göteborg: https://m.youtube.com/watch?v=HDVhZHJagfQ https://m.youtube.com/watch?v=JV4NTEp8S2Q

  • Walter Keim 25.06.2016 14.58.02

    Kunnskapsgrunnlag dokumenter negative effekter for flertallet. NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter... At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Psykiatri-Uhyggelig-klokkertro-pa-tvangsmedisinering--Ketil-Lund-580997b.html

  • Walter Keim 24.06.2016 23.57.31

    Martin Harrows langtidsforsøk viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 10 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie bekreftet resultatene. «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb). http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_Roessberg.html

  • Terje Vestheim 24.06.2016 18.24.51

    HVIS sykehusene kunne kommunisere tydeligere at antipsykotika først og fremst er for å komme i dialog og deretter bruke de mer forsiktig og riktig og ikke for lenge, så hadde vi ikke den nokså kunstige kløften som artiklene indikerer, men også bygger bro over.

  • Terje Vestheim 24.06.2016 18.20.37

    "Medisinfritt" er en "merkevare" mer enn at det kan tas bokstavelig at medisiner ikke gjerne kan være en del av behandlingen. Det må bare være mulig for den som trenger hjelp å ta et informert valg, så langt det ut fra tilstanden er mulig. "Tvangsfritt" er mer hva det handler om, da også fravær av press og uformell tvang. Overdreven argumentasjon med utgangspunkt i studier av særlig antipsykotika versus liten vekt på andre stressreduserende faktorer er noe "medisinfribevegelsen" vil til livs. Da "medisinfrie enheter" med støtte fra DNLF (v/meg og NPF) i "Berntutvalget" 2009, var det under henvisning til Soteria house. Disse eksisterer ikke lenger i USA, men i Tyskland og Sveits, Bern. Ved å lese på deres webside, vil en se at det de gir er en god tidlig intervensjon og en god oppfølging ved psykose. Forankringen er i spesialisthelsetjenesten, og det de organiserer og det de gjør er det vi kjenner som god miljøterapi med medisin til støtte ved behov, og ikke motsatt. HVIS sykehusene ku

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!