Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tor Levin Hofgaards blogg Publisert 2016-06-15

Uetisk å tilby valg?

Psykiater Jan Ivar Røssberg er bekymret for innføringen av medikamentfri behandling i psykisk helse i Aftenposten 13. juni. Røssberg hevder at slik behandling av de alvorligste psykiske lidelsene er uetisk og eksperimentell. Jeg mener imidlertid han bommer.

Det utfordrende i dette er at vi skal ivareta ulike behov på samme tid. Røssberg er opptatt av forskningsgrunnlaget, og det er bra. Han stiller spørsmål om hvordan vi kan innføre et tilbud uten å vite at det virker. Et betimelig spørsmål. Ting bør virke. Men på hva? Utgangspunktet for kravet om medisinfrie tilbud er at helseminister Bent Høie mener at ingen skal måtte tvinges til å ta medisiner. 

Det synes som om Røssberg ikke har fått med seg at Høie her gir uttrykk for et verdiladet politisk syn – ikke evidensbasert helsefag. Slike normative oppfatninger er det er vanskelig, for ikke å si umulig, å stille krav om forskning til. Ingen forskning kan gi oss svaret på om det er riktig eller galt å gi aktiv dødshjelp, men politikerne må ta stilling.  Når det gjelder medisinfrie tilbud er vi i et tilgrensende landskap. 

Når pasienter rapporterer at det mest integritetskrenkende de er blitt utsatt for er tvangsmedisinering må vi spørre om det er riktig å gjøre det. Selv om noe forskning viser at det kan forhindre selvmord. Spørsmålet om man skal igangsette behandling 11 uker før for på sikt å øke sjansen for total tilfriskning kan være lett hvis pasienten er med på å ta pillene. Hvis vi må krenke pasienten for å oppnå dette er ikke spørsmålet lenger så lett. Helliger målet midlet? Er det greit å krenke noen fordi vi mener det på sikt er til deres eget beste? Dette et grunnleggende etisk spørsmål som ikke kan avgjøres med henvisning til «forskning viser at…».  Forskning viser at du lever lenger om du reduserer inntaket av sukker og trener mer. Det er til ditt eget beste. Hva hvis noen tvang deg til det? 

Dette er det sentrale spørsmålet når det gjelder medisinfrie tilbud. I hvilken grad må vi forsøke å finne et alternativ når pasienten blir krenket av tilbudet vårt? 

Da er det kanskje på tide å lytte til, og legge mer vekt på, hva de som mottar hjelpen vil med sin behandling, og sitt liv. Og ikke minst også huske at evidensbasert behandling krever at vi tar i bruk forskning, kombinert det med klinisk erfaring, og at dette alltid skal veies opp med pasientens preferanser, ønsker og prioriteringer. Samvalg skal gjelde alle, og gir alltid best resultat på individnivå. 

Jeg har fulgt brukerorganisasjonenes kamp for medikamentfri behandling tett helt siden de startet sitt arbeid. Kampanjen har fått støtte av Rådet for psykisk helse, der bl.a Psykiaterforeningen, Psykologforeningen og samtlige breddeuniversiteter i Norge er med, i tillegg til en rekke brukerorganisasjoner. Og jeg kan berolige Jan Ivar Røssberg med at hverken brukerne eller vi som representerer fagfeltene er en gjeng fanatiske psykiatri-hatere som vil rydde all medisin ut av psykisk helse. Men vi er for at de trenger hjelp får et valg. 

De fleste brukerorganisasjonene representerer folk som aldri ville velge medisiner igjen om de fikk en psykisk lidelse, eller ble verre av den de har. De har opplevd å bli medisinert, ofte med tvang, på krenkende måter og noen til og med traumatiserende. De beskriver at medisinene har gjort det umulig for dem å ta tak i livene sine, de har passivisert dem, og det har fjernet dem fra seg selv. 

Røssbergs innlegg  antyder at han mener det nå nærmest vil bli en medisinfri-bonanza i psykisk helse. Det tror jeg han kan ta helt med ro. Jeg har tillit til at pasienter som møtes på en god og respektfull måte, gis god og tilpasset informasjon om hvilke valg de har, hva som er effekten av de ulike tilbudene og hvilke virkninger og bivirkninger de har, kan ta en beslutning sammen med oss som skal hjelpe om hvilken behandling som er best for dem, og det de vil oppnå med å få hjelp.

 

Kommentarer

  • Inger Lise Salhus 02.07.2016 12.43.24

    Kanskje vi BURDE tvinge folk til å kutte ned på sukker, og trene mer!

  • Inger Lise Salhus 02.07.2016 12.07.46

    Det er kanskje på tide å vise til Robert Cades resultater fra 1999. Cade var nyrelege og hadde store økonomiske ressurser etter suksessen med sportsdrikken Gatorade som han utviklet på 60- og 70-tallet. Senere drev han rutinemessig dialyse av pasienter ved universitetet i Florida. Han merket at en av pasientene, som også var schizofren, var helt klar etter dialysene, men neste gang hun kom var hun syk igjen. Cade studerte på om schizofrenien kunne ha sammenheng med noe i blodet, og leste seg opp bl. a. på Dohans og Reichelts forskning på melk og gluten i sammenheng med mental sykdom. Han hadde økonomisk mulighet, og satte opp et stort forsøk med både psykotiske og autistiske pasienter. Noen fikk bare dialyse, noen fikk dialyse kombinert med melk-og glutenfri diett, noen fikk ingen av delene. Pasientene som fikk dialyse i kombinasjon med diett hadde en tilfriskningsgrad på over 80%. http://www.fooddetective.pl/download/No%2038.%20Cade%20Autism%20and%20Schizophrenia%20Paper.pdf

  • Peter Gøtzsche 24.06.2016 18.25.25

    Jeg er meget enig med Tor Levin Hofgaard, bortset fra, at psykofarmaka generelt ikke forhindrer selvmord; de øger risikoen. Lithium kunne være en undtagelse, men det er usikkert. I en metaanalyse af fire små forsøg var der usædvanligt mange selvmord; seks på placebo og in¬gen på lithium blandt kun hhv. 241 og 244 patienter (BMJ 2013;346:f3646). Forfatterne skrev, at eksistensen af bare et eller to moderat store yderligere forsøg med neutrale eller negative resultater kunne ændre dette fund fuldstændigt. Dertil kommer, at placebogruppen kunne være påført øget selvmordsrisiko på grund af cold turkey symptomer. Patienter i forsøg med psykofarmaka er i reglen allerede i behandling, før de randomiseres efter en kort udvaskningsperiode. Jeg har beskrevet disse ting i min bog, “Dødelig psykiatri og organisert fornektelse” fra 2015. I modsætning til psykofarmaka er det vist i forsøg, at psykoterapi kan forebygge selvmordsforsøg, så vi skal satse på psykoterapi, ikke medicin.

  • Walter Keim 16.06.2016 14.59.16

    Røssberg stiller høye krav til sikkerhet: "Det er langt fra sikkert at det riktige er å innføre medisinfritt behandlingstilbud". Hvor sikker er det at behandling med antipsykotisk medisin hjelper? Martin Harrows langtidsforsøk viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 10 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). Wunderink randomiserte studie bekreftet resultatene, Det betyr at 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery. Finland Open Dialogue er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser , ca. 80%. Utdrag åpent brev til Norsk psykiatrisk forening om kvalitetesikring av tvang i et menneskeretts- og evidensperspektiv: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_NPF.html

  • Walter Keim 16.06.2016 14.58.06

    Røssberg stiller høye krav til sikkerhet: "Det er langt fra sikkert at det riktige er å innføre medisinfritt behandlingstilbud". Hvor sikker er det at behandling med antipsykotisk medisin hjelper? Martin Harrows langtidsforsøk viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 10 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). Wunderink randomiserte studie bekreftet resultatene, Det betyr at 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery. Finland Open Dialogue er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser , ca. 80%. Åpent brev til Norsk psykiatrisk forening om kvalitetesikring av tvang i et menneskeretts- og evidensperspektiv: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_NPF.html

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard er psykologspesialist, president i Norsk psykologforening og styreleder i Rådet for psykisk helse. Han sitter i styrene i den Internasjonale Unionen for psykologisk vitenskap, i Den europeiske psykologføderasjonen (EFPA) og i Akademikerne. Som psykolog har Hofgaard jobbet mest med rusavhengige og psykoser.

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!