DATADELING: Forskningsdata skal kunne deles senest seks måneder etter publisering. Dette ønsker Vancouver-gruppen – redaktører i ledende medisinske tidsskrifter. Illustrasjon: Colourbox Foto:

Frykter datadelingskrav rammer forskningen

Ledende medisinske tidsskrift vil ha krav om deling av originaldata fra publiserte studier. – Vi er redd dette kan føre til at ingen vil gjennomføre ikke-industrifinansierte kliniske studier, sier norsk forsker.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I RIKTIG RETNING: – ICMJE sitt krav om datadeling er et skritt i riktig retning, sier Mette Kalager, dr.med. og førsteamanuensis ved UiO. Foto: Silje Røysen Salvador/UiO

I januar kunngjorde redaktørene i de ledende medisinske tidsskrifter, International Committe of Medical Journal Editors (ICMJE), at de vil kreve deling av forskningsdata fra alle kliniske studier som publiseres i deres tidsskrifter.
Originaldataene som er brukt i artiklene, skal deles senest seks måneder etter publisering, og det skal foreligge en plan for deling allerede ved innsending av manuskriptet.

Foreløpig omfatter ikke datadelingskravet studier med bruk av registerdata, men det diskuteres også om disse skal deles i fremtiden.

Fra neste år
Det nye delingskravet skal tre i kraft fra januar neste år. Det var ICMJE, også kalt Vancouver-gruppen, som i sin tid krevde at alle kliniske studier skulle registreres i registre, som for eksempel clinicaltrials.gov.

Ett av to utvalgte innlegg publisert i New England Journal of Medicine har to forfattere fra Universitetet i Oslo: Mette Kalager, Michael Bretthauer samt Hans-Olav Adami.

– Redaktørene kommer med et modig og viktig forslag. Vi støtter forslaget, men fremhever samtidig at det kan få dyptvirkende konsekvenser. Det ICMJE-redaktørene foreslår, har store implikasjoner for oss forskere. Vi er redd for at konsekvensen av kravet om datadeling kan føre til at ingen vil gjøre ikke-industrifinansierte kliniske studier lenger, sier lege og førsteamanuensis Mette Kalager ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.

Akademisk kreditering
I NEJM-kommentaren kommer de tre med to forslag til hvordan forskernes motivasjon kan ivaretas:

– Forskere som deler data, må få samme akademiske kreditering som forskere som bruker dataene. Dette tror vi vil bidra til at det personlige insitamentet fortsatt vil ivaretas.

Det andre forslaget skal sikre at forskere ikke «mister» retten til videre studier på dataene: Ved å legge inn varsler om egne fremtidige analyser i clinicaltrials.gov –  eller tilsvarende registre for kliniske studier – kan man sikre seg mot at andre krever å få utlevert dataene for tilsvarende studier.

Forskere som deler data, må få samme akademiske kreditering som forskere som bruker dataene. Mette Kalager, dr.med. og førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.

– Kravet fra ICMJE om datadeling er et skritt i riktig retning. Vi må bare sørge for at det ikke blir mindre klinisk forskning. Derfor foreslår vi at forskerne får akademisk kreditt for datadeling, og at vi til en viss grad kan sikre eksklusiv bruk av egne data til videre forskning, sier Kalager.

Bedre analyser
I NEJM-innlegget skriver forfatterne at de tror ICMJE-forslaget vil bidra til mer kostnadseffektiv bruk av ressurser og til sist vil gagne pasientene.

– Jeg mener det er bra at andre kan tenke kreativt og bruke dataene som allerede eksisterer. Ett eksempel kan være å se nærmere på undergrupper i en studie eller sette sammen data fra flere studier.

Kalager poengterer at slike studier kan bidra til en mer persontilpasset medisin.

– Det er også en fordel for pasientene at dataene kan brukes på en bedre måte enn slik det er i dag, hvor forskeren eier dataene og dermed setter begrensninger for bruken.

– Er du redd for at data som deles, kan brukes feil?

– Jeg er ikke så redd for det, men det er mange praktiske og tekniske utfordringer, for eksempel som at databasene må standardiseres. Dessuten må eksisterende regelverk endres. Det er også en viss fare for at andre ikke forstår dataene. Dette kan håndteres ved samarbeid med forskerne som genererte dataene.

Etiske utfordringer
Kalager peker på flere etiske utfordringer, som spørsmålet om pasienter i studier må samtykke til datadeling.

– Når vi skal gjennomføre nye studier nå, må vi i tillegg til samtykke til å være med i studien, kanskje spørre deltakerne om samtykke til deling av data.

– Vil krav om datadeling bidra til mindre forskningsjuks?

– Noen mener det. Men hvis man først har jukset med databasen, vil det nærmest være umulig å ettergå dette, svarer Kalager.

Powered by Labrador CMS