Forskning og fakta om fosterreduksjon

Inngrepsrisikoen har antakelig vært betydelig overdrevet fra Nasjonalt senter for fostermedisin.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Mathias Barra, har Ph.D. i matematisk logikk og jobber med helsetjenesteforskning ved HØKH
Liv Ariane Augestad, lege og postdoktor ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
I ET INNLEGG på nett i Dagens Medisin 12. april 2016 stilte vi oss undrende til hvordan evidensen om fosterreduksjoner (FR) – og da spesielt 2 til 1-reduksjoner – tolkes ved Nasjonalt senter for Fostermedisin (NSFM).
Vi er glade for at Torbjørn Moe Eggebø og Guttorm Haugen tok seg tid til å svare oss på DM-nett 19.04.16 med innlegget «Fosterreduksjon ved ukompliserte tvillingsvangerskap». Imidlertid er vår bekymring snarere styrket enn svekket.
HASSONS STUDIE. Vi konstaterer at Eggebø og Haugen fremholder at det ikke finnes gunstige effekter av 2 til 1-FR. De viser igjen til Hassons 2011-studie (1) for å underbygge dette. Hasson selv angir at det er en svakhet ved studien at kun 32 kvinner får utført FR, og at selv reelle effekter dermed neppe får statistisk signifikans.
Videre ble FR ble gjennomført på svært forskjellig tidspunkt i svangerskapet – fra uke 12 til uke 35. Over halvparten av reduksjonene ble utført fordi fosteret hadde et medisinsk avvik. Kun åtte kvinner gjennomgikk fosterreduksjon før uke 15. Som forventet ble det registrert lavere insidens av obstetriske komplikasjoner for disse åtte svangerskapene – høyere fødselsvekt og senere fødsel – og Hasson går langt i å antyde at denne trenden ville ha vært statistisk signifikant med flere kvinner i gruppen. De fastslår at observasjonene i denne studien stemmer overens med Evans oversiktsartikkel fra 2004 om 2 til 1-FR (2).
POSITIVE EFFEKTER. Eggebø og Haugen hevder at Evans arbeider er svake ettersom de ikke tar hensyn til om fostrene har felles, eller hver sin, morkake. Hvorfor har de da ikke referert til en ny studie som utelukkende inkluderer dikoriote friske fostre hvor fosterreduksjon gjennomføres mellom uke 11 og 14 (3)? Her finner man positive effekter på en rekke parametere.
Hva Evans mener om Eggebøs og Haugens kritikk av sine arbeider, vil han selv svare på.
BETYDELIG OVERDEVET? Interessant er det at Eggebø og Haugen i sitt svar til oss ikke engang nevner det som var hovedinnvendingen i vårt første innlegg; at det skulle være 15–20 prosents risiko for spontanabort av gjenværende foster etter 2 til 1-FR. Imidlertid fikk vi støtte av Kjell Å. Salvesen i hans kronikk; «Selvbestemt fosterreduksjon av tvillinger» i Dagens Medisin (6/2016) allerede før vårt forrige innlegg ble publisert.
Salvesen gjengir der vår forståelse av at inngrepsrisikoen antakelig har vært betydelig overdrevet fra Nasjonalt senter for Fostermedisin. Likevel foreslår Salvesen at fosterreduksjon burde forekomme kun etter søknad til abortnemd, og legger seg på NSFMs linje om at fosterreduksjon nok ikke er noe den svangre selv kan få beslutte.
KUNNSKAP. Hva skal politikere og andre beslutningstakere få ut av dette?
Vi anbefaler å bestille en aldri så liten kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret. I mellomtiden håper og tror vi de vil lytte til ekspertisen, også utover landegrensene, og at våre innlegg ansporer til å lytte til Evans og Haas, som faktisk har erfaring med prosedyren.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) Hasson J, Shapira A, Many A, Jaffa A, Har-Toov J. Reduction of twin pregnancy to singleton: does it improve pregnancy outcome? J Matern-Fetal Neonatal Med Off J Eur Assoc Perinat Med Fed Asia Ocean Perinat Soc Int Soc Perinat Obstet. 2011 Nov;24(11):1362–6.
2) Evans MI, Kaufman MI, Urban AJ, Britt DW, Fletcher JC. Fetal reduction from twins to a singleton: a reasonable consideration? Obstet Gynecol. 2004 Jul;104(1):102–9.
3) Haas J, Mohr Sasson A, Barzilay E, Mazaki Tovi S, Orvieto R, Weisz B, et al. Perinatal outcome after fetal reduction from twin to singleton: to reduce or not to reduce? Fertil Steril. 2015 Feb;103(2):428–32.

Powered by Labrador CMS