BEGRENSNINGER: Informasjons- og meldingsflyten etter et dødsfall er i dag 100 prosent papirbasert, og papirbasert innmelding legger begrensninger på kvaliteten på data. Foto:

Digitaliserer dødsmelding og info-flyt

Folkehelseinstituttet har fått tilsagn om 15 millioner kroner til digitalisering av dødsmelding og informasjons- og meldingsflyten etter et dødsfall.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

HELE PROSESSEN: – Tidligere har det stort sett vært sett isolert på dødsmeldingen fra legen til register. Men for å hente ut den samfunnsmessige gevinsten, må vi se på hele meldingsgangen – noe vi nå skal gjøre, sier Christian Lycke Ellingsen, overlege i Folkehelseinstituttet . Foto: FHI

I dag er informasjons- og meldingsflyten etter et dødsfall 100 prosent papirbasert, og informasjonsflyten er arbeidskrevende og involverer mange offentlige etater.

Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) fått tilsagn om 15 millioner kroner for å effektivisere og kvalitetssikre informasjonsflyten. Pengene er en del av i alt 75 millioner kroner fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som skal gå til åtte ulike statlige digitaliseringsprosjekter.

Tilsagnet om 15 millioner kroner over en treårs-periode forutsetter at FHI bidrar med et like stort beløp selv.

Bedre og raskere
Overlege Christian Lycke Ellingsen Avdeling for helseregisterforskning og utvikling ved Folkehelseinstituttet sier at arbeidet omfatter to sammenfallende områder: registrering av dødsårsak og formell håndtering av dødsfall i samfunnet. Han legger til at det tidligere har vært runder med forslag om overgang til elektronisk dødsmelding.

– Da har det stort sett vært sett isolert på dødsmeldingen fra legen til register. Men for å hente ut den samfunnsmessige gevinsten, må vi se på hele meldingsgangen – noe vi nå skal gjøre, sier Lycke Ellingsen til Dagens Medisin.

– Digitalisering av informasjonsflyten etter dødsfall vil gi en mer fullstendig og raskere registrering av dødsfall, raskere oppdatering av Folkeregisteret og forhåpentligvis økt kvalitet på Dødsårsaksregisteret.

Gevinstene
De første to millionene vil bli utbetalt i år, så fort FHI har levert en realistisk gevinstplan.

– De økonomiske gevinstene vil nok først og fremst komme fra raskere oppdatering av Folkeregisteret og gevinster for de som bruker folkeregisteropplysninger, slik som sykehus og NAV. Vi sparer også noe penger på effektivisering av Dødsårsaksregisteret. Men mesteparten av de gevinstene er vanskelig å måle økonomisk, som raskere tilgjengelige data for bruk til for eksempel helseovervåking og forskning. Blant annet benytter vi i gevinstberegningene våre data fra Helse-Vest på hva det koster sykehus å innkalle pasienter som er døde, forteller Lycke Ellingsen.

– Når tror du alt vil være på plass?

– Det er vanskelig å svare eksakt, men jeg vil tro det blir i 2018 eller 2019, svarer Lycke Ellingsen.

Dagens begrensninger
Papirbasert innmelding legger begrensninger på kvaliteten på data og på hvor raskt data kan oppdateres i Dødsårsaksregisteret og Folkeregisteret.  I 2014 ble Dødsårsaksregisteret overført fra Statistisk sentralbyrå til Folkehelseinstituttet, og da ble det laget et nytt datasystem for å håndtere opplysninger i registeret.

– Meldingsflyten inn til registeret er fortsatt helt papirbasert, med post og skanning, og med alle muligheter for forsinkelse, feilsending og feilskriving. Etter at registeret ble modernisert, kan vi nå starte arbeidet med å modernisere også den eksterne meldingsflyten, sier overlegen.

Meldinger forsvinner
I dag er ikke Dødsårsaksregisteret så komplett som ønskelig.

– Hvert år forsvinner flere hundre dødsmeldinger på veien fra tingrett eller lensmann. Det tar også for lang tid fra en person dør til dødsfallet er ferdig kodet i Dødsårsaksregisteret. Dette betyr at registeret i dag ikke er egnet for helseovervåking, for eksempel under en pandemi.

Skatteetaten er nå i gang med modernisering av Folkeregisteret, og FHI kommer til å samarbeide med etaten.

Målene
Dette er ifølge Folkehelseinstituttet målene for det tverretatlige prosjektet:

- Utvikle løsning for elektronisk registrering og melding av dødsfall, både via internett og elektronisk pasientjournal.
- Endre praksis fra papirskjema til elektronisk melding. Arbeide aktivt for å øke andelen elektronisk innmeldte dødsfall fra alle instanser.
- Sikre at berørte virksomheter forstår og gjør endringer i sine prosesser for å sikre at elektronisk innmelding av død lykkes.
- Integrere meldingssystemet med Folkeregisteret. Utvikle en løsning for hvordan dødsmeldingene blir registrert i Folkeregisteret gjennom et tett samarbeid med Norsk helsenett.

Powered by Labrador CMS