Menn topper helseforetakene

I dag er 60 prosent av toppledelsen i spesialisthelsetjenesten menn, mot 40 prosent kvinner. Dette viser beregninger som Dagens Medisin har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Helseminister Bent Høie (H) mener dette bør være motsatt og har varslet at han vil stille strengere krav til helseregionene om å sikre rekrutteringen av kvinnelige ledere. Til sammenligning er 75 prosent av de sykehusansatte kvinner.

Roser tydelig sjef
Helse Nord skiller seg positivt ut ved at 48 prosent av topplederne i helseforetakene er kvinner. De har også flest kvinnelige toppledere i de regionale helseforetakene (RHF), hvor tre av syv sjefer er kvinner. Beregningene omfatter styreledere, administrerende direktør og ledergruppene/ledere nivå 2.

HR-sjef i Finnmarkssykehuset, Lena Elisabeth Nielsen, berømmer ledelsen for sterk vilje til å ansette kvinner i toppen.

– Vinnerloddet, det som gjør at vi har fått god balanse mellom kjønnene i toppledelsen, er at styret og direktøren i Helse Nord har vært tydelig på dette. Det har forplantet seg videre nedover i systemet. Vi er ikke mål, men vi har de rette holdningene, sier Nielsen.

(KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE UTGAVE)

– Ikke stengsler i vest
Verst i klassen blant RHF-ene er Helse Vest, som bare har to kvinnelige toppledere mot fem menn, når man teller med styreleder. På helse-foretaksnivå har Helse Vest og Helse Midt færrest kvinneledere – med henholdsvis 39 og 35 prosent.

– Fordelingen av kvinnelige og mannlige toppledere har en historisk forklaring. Nå seiler det opp flere og flere kvinnelige divisjonsdirektører og klinikkdirektører, som gjør det lettere å rekruttere kvinnelige toppledere fremover. Men vi kan ikke si opp mannlige ledere som har vært i stillingen i mange år fordi de er menn, sier Hilde Brit Christiansen, personal og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF.

Christiansen forteller at hun selv ble godt mottatt som toppleder i 2002.

– Det er ikke stengsler for å bli kvinnelig leder hos oss. Det er viktig å ha god balanse mellom kjønnene, men dette handler ikke om matematikk. Kjønn har lite å si, vi velger den som er best kvalifisert, og har til og med ansatt en høygravid kvinnelig leder rett før hun skulle nedkomme.

I dag er det slutt på at kvinner trenger en «ekstra dytt» for å ta på seg lederstillinger, ifølge Christiansen. Blant mellomledere er kvinnene i flertall.

– Det må ikke bare være fokus på kvinner i lederstillinger, vi må også bli flinkere til å rekruttere mannlige kolleger til de ulike yrkesgruppene i sykehussektoren, sier personaldirektøren.

(KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE UTGAVE)

Kvinner i flertall på lederutdanning
Nielsen ved Finnmarkssykehuset er også leder for et nasjonalt prosjekt for ledermobilisering, i regi av Nasjonal ledelsesutvikling. Bakgrunnen for prosjektet var få søkere til lederstillinger, ved Finnmarkssykehuset hadde de i gjennomsnitt bare 2,4 søkere til lederjobber. Samtidig er mange av lederne i dag over 55 år. I fjor deltok fire helseforetak, men nå dobles antall foretak og deltakertallet økes til 140. 70 prosent er kvinner.

– Vi plukker ut medarbeidere i foretakene som vi ser kan ha potensial og motivasjon til å bli ledere. Gjennom programmet får de testet ledelse og avklart om de egner seg før de søker lederjobb, sier Nielsen.

Også ved Norsk topplederprogram (NTP) er kvinner i flertall. I det første kullet var 40 prosent kvinner, men i løpet av ti år har kvinneandelen steget til 60 prosent.

Skjevt i Hinas
Hos de felleseide virksomhetene er 71 prosent av topplederne menn. Særlig skjev er fordelingen hos Helseforetakenes Innkjøpsservice (Hinas) og Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO), hvor det bare er én kvinne i toppledelsen blant seks menn.

Pasientreiser ANS og Sykehusbygg HF er de eneste som har lik fordeling av kjønnene i sin toppledelse.