FRYKTER FOR AKUTTKIRURGI: Stortingspolitikerne Olaug Bollestad (KrF) og Kjersti Toppe (Sp) ble ikke beroliget på lokalsykehusenes vegne, da regjeringspartiene og Venstre la frem sin avtale om et stortingsflertall for sykehusplanen. Foto:

KrF og Sp: – Avtalen sikrer ikke akuttkirurgien

Regjeringspartienes avtale med Venstre vil overlate lokalsykehusenes skjebne til helseforetakene, frykter Senterpartiet og Kristelig folkeparti.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Torsdag la Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet frem en avtale som sikrer stortingsflertall for Nasjonal helse- og sykehusplan.

Kristelig folkeparti ønsker ikke å slutte seg til dette flertallet. Stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) forteller at partiet ikke kunne være med på avtalen, ettersom den går bort fra prinsippet om at norske sykehus skal ha et akuttkirurgisk tilbud i bunnen.

– Her sier de at sykehusene kan ha akuttkirurgi om det er nødvendig for pasientene, og at det er foretakene som skal bestemme om det er nødvendig. Det betyr at vi i Stortinget dermed ikke sier noe om hva slags beredskap vi vil ha i det ganske land, men at vi legger dette ansvaret over på foretaksstyrene. Kristelig folkeparti kunne ikke være med på dette, fordi det ikke medfører en sikkerhet for de fem sykehusene i scenariet som har vært nevnt, eller for andre sykehus, sier Bollestad til Dagens Medisin.

– Forplikter ikke foretakene
Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe kritiserer avtalen for å overlate både spørsmålet om akuttkirurgi og andre viktige beslutninger til helseforetakene.

– Det er ingenting i avtalen som forplikter foretakene, og det var vel det som var meningen. Avtalen er ikke forpliktende om akuttkirurgi, og den kan ikke bidra til ro på de nevnte sykehusene. Formuleringen om at akuttkirurgi kan videreføres dersom det trengs ut fra hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet, er en totalt uegnet formulering hvis man ønsker å skape ro, sier Toppe til Dagens Medisin.

Nedlagt ut fra pasienthensyn
I avtalen mellom Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet heter det at «sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud fortsatt vil ha dette når hensynet til pasientens behov gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt». Toppe viser til at sykehusene på Rjukan og i Kragerø ble nedlagt nettopp ut fra begrunnelsen om pasientsikkerhet og kvalitet.

– Heller ikke formuleringen om stedlig ledelse er et krav. Hvis man leser formuleringen, gir de støtte til prinsippet, men ikke noe styringssignal ut mot helseforetakene om å innføre det. Jeg blir også provosert av at det blir presentert som et fremskritt at helseministeren skal komme til Stortinget og redegjøre for de viktige endringene i sykehusene. Det er faktisk Stortinget som skal bestemme sykehuspolitikken, sier Toppe.

Powered by Labrador CMS