Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KRITISK: Antidepressiver bør ikke skrives ut til barn og unge, ifølge danske forskere.

KRITISK: Antidepressiver bør ikke skrives ut til barn og unge, ifølge danske forskere. Foto: Colourbox

– Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn

Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere.  

Annons:

Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker en av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke.

Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin.

Forsker: Uansvarlig bruk
Forskningsprosjektet har tatt to år. Konklusjonen er at forskerne fraråder å skrive ut antidepressiver til barn og unge som behandling på depresjon.

Det understrekes at man ikke kjenner den «sanne» risikoen for selvskading og selvmord blant annet på grunn av dårlige studiedesign og manglende rapportering.  

For voksne fant man ikke tilsvarende sammenheng.

– Det finnes fortsatt psykiatere som benekter at antidepressiver kan føre til selvmord hos barn, noe som er helt utrolig. Jeg synes det er uansvarlig å bruke antidepressiver til barn og unge, sier legen Peter Gøtszhe, sisteforfatter på studien og leder av Nordisk Cochrane Center på danske Rigshospitalet til Videnskap.dk.

Antall resepter til barn og unge som bruker antidepressiva og sovemidler har doblet seg på ti år, ifølge tall fra Reseptregisteret gjengitt av NRK.

Psykiatrileder: Nyttig for noen
Anne Kristine Bergem, leder av Norsk psykiaterforening, er bekymret over utviklingen. Likevel vil hun ikke kategorisk avvise bruk av antidepressiver til barn, slik den danske forskeren gjør.

– Man skal være restriktiv med forskrivning av antidepressiver til barn, og være varsom på selvmordsfare. Men samtidig vet vi at noen barn og unge har nytte av disse legemidlene. Vi må bruke alle tilgjengelige verktøy for å hjelpe barn og unge som har det vondt, sier leder av Norsk psykiaterforening, Anne Kristine Bergem til Dagens Medisin.

– Behandling av depresjon hos barn og unge skal aldri være bare medisiner. Noen barn og unge har nytte av medisiner, men det skal inngå i en helhetlig behandling. Man må finne ut hvorfor barnet er blitt deprimert, sier Bergem.

– Må forebygge
I 2004 ble det forskrevet 8700 resepter på antidepressiva og sovemedisiner til barn, mens det i 2014 ble skrevet ut 17.500 resepter til barn av fastlege eller psykiater.

– Det betyr at mange unge er deprimerte, som er bekymringsfullt. Ifølge Folkehelseinstituttet har åtte prosent av barn mellom 3 og18 år symptomer som er forenlig med angst, depresjon og atferdsproblemer. Det er ikke en situasjon vi kan satse på å behandle, sier Bergen, som mener samfunnet må satse mer på forebygging.

– Vi vet allerede mye om hvem som har størst risiko for å utvikle depresjon, og må sette inn tiltak før det blir så mange symptomer.

Kommentarer

  • pst 07.02.2016 02.03.31

    Betydelig antall "fagpersonell" som har utført og fremdeles utfører elendig og uansvarlig håndverk med myndighetenes velsignelse.

  • dag coucheron 04.02.2016 12.13.51

    Anne Kristine Bergem, leder av Norsk psykiaterforening, er bekymret over utviklingen. Likevel vil hun ikke kategorisk avvise bruk av antidepressiver til barn. – Man skal være restriktiv med forskrivning av antidepressiver til barn, og være varsom på selvmordsfare. Men samtidig vet vi at noen barn og unge har nytte av disse legemidlene. sier leder av Norsk psykiaterforening, Anne Kristine Bergem til Dagens Medisin. Ja, vet vi virkelig det? VET vi sikkert eller nesten helt sikkert at noen barn har nytte av disse legemidlene? Eller tror vi at vi vet? Eller antar vi at vi vet? Det er viktig å stille disse spørsmålene, fordi Bergems uttalelser antakelig er representative for meningene til det store flertall av psykiatere. Hvordan måler bedring av en depressiv tilstand hos barn? På samme måte som hos voksne. Vi, som undersøker om barnet eller den voksne er blitt bedre eller verre, spør selvfølgelig barnet. Hvordan skal vi stole på svaret? Det vi mener å vite er at barn svarer slik som det forventes. Stiller vi et ledende spørsmål "Du er blitt bedre, ikke sant?" er det naturligvis åpenbart at svaret blir upålitelig. Men barnets forventning om bedring spiller en stor rolle for svaret, liksom andre faktorer spiller inn som barnets tendens til lydighet, til belønning eller straff, til ønske om et godkjennende nikk, ja til så mange psykologiske faktorer hos det enkelt barn at det i praksis blir omtrent umulig å vite noe sikke ved å spørre. Står det bedre til med påliteligheten av komparentopplysninger? Neppe. Foreldrenes oppfatning? De VIL jo så gjerne tro på en bedring. Vi mener å vite at placeboeffekten er svært stor. Det er vel heller ikke umulig at vi ved �%A

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!