Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEKYMRET: – Jeg er ikke bekymret for rekrutteringen til faget, men jeg er bekymret for om vi når ut til dem som ønsker å jobbe i det offentlige og ikke i det private, sier plastikkirurg Kathrin Sneve Sørensen ved St. Olavs Hospital. Foto: Frode Nikolaisen

BEKYMRET: – Jeg er ikke bekymret for rekrutteringen til faget, men jeg er bekymret for om vi når ut til dem som ønsker å jobbe i det offentlige og ikke i det private, sier plastikkirurg Kathrin Sneve Sørensen ved St. Olavs Hospital. Foto: Frode Nikolaisen

Medisinstudenter har manglende kunnskap om plastikkirurgi

Under halvparten av over 600 medisinstudenter kjente til de fem vanligste plastikkirurgiske operasjonene.

Annons:
SOM FOLK FLEST: – Studien vår viser at medisinstudenter kanskje ikke har så mye mer kunnskap om faget vårt enn folk flest, sier førsteforfatter Stian Kreken Almeland, konstituert overlege ved Haukeland universitetssjukehus, Avdeling for plastikkirurgi og brannskade. Foto: Privat

Det fremgår av en undersøkelse blant alle studenter i femte til tolvte semester av medisinstudiet ved de norske universitetene. Studien ble gjennomført mellom april og juni i år.

Blant de 648 som svarte, opplevde 59 prosent plastikkirurgi som en viktig del av grunnutdanningen. Nesten hver fjerde kunne tenke seg å bli plastikkirurg, og mannlige studenter i større grad enn kvinnelige studenter.

Frykter konsekvenser
Likevel var bare 44 prosent av medisinstudentene i stand til å nevne fem vanlige plastikkirurgiske operasjoner, skriver artikkelforfatterne i abstraktet.

I tillegg nevner 46 prosent av studentene estetiske inngrep som en vanlig plastikkirurgisk operasjon.

Artikkelforfatterne mener at kunnskapsmangelen som avdekkes i de preliminære analysene av studien er bekymringsfull, og frykter mangelen på kunnskap kan føre til dårligere fremtidige helsetjenester for pasienter med behov for plastikkirurgisk kompetanse – samt utfordre rekrutteringen til faget.

For få undervisningstimer
Førsteforfatter Stian Kreken Almeland sier resultatene tyder på at plastikkirurgien ikke er et høyt prioritert fag i medisinstudiet.

– Studien vår viser at medisinstudenter kanskje ikke har så mye mer kunnskap om faget vårt enn folk flest. Plastikkirurgien burde hatt en større plass i medisinstudiet – studentene har få undervisningstimer, sier Almeland til Dagens Medisin.

Cirka halvparten av studentene ønsket mer undervisning i plastikkirurgi.

Sammenlignet med jusstudenter
Almeland er konstituert overlege på Avdeling for plastikkirurgi og brannskade ved Haukeland universitetssykehus og Phd-kandidat ved Universitetet i Bergen.

Han forteller at i en en ny studie blant jusstudenter, viser foreløpige data fra et mindre antall, at kunnskapsnivået omtrent er på linje med medisinstudentenes.

– Det kan se ut som om jusstudentene klarer å navngi like mange vanlige plastikkirurgiske operasjoner som medisinstudentene. Det sier ikke så mye om medisinstudentene, men mest om hvor lite det er om vårt fag i studiet, påpeker Almeland.

Han viser til at kunnskapsnivået hos nyutdannede studenter gjerne er høyt og at det er denne kunnskapen de bringer med seg videre inn spesialiteter som kommer til å henvise pasienter til plastikkirurgi.

– Og vår studie tyder jo på at kunnskapen ikke er så høy, bemerker Almeland.

Resultatene presenteres på Kirurgisk høstmøte neste uke.

– Lavt prioritert
Avdelingsoverlege Kathrin Sørensen Sneve ved Plastikkirurgisk avdeling på St. Olavs hospital er ikke overrasket over manglende kunnskap blant medisinstudentene.

– Plastikkirurgien er lavt prioritert. De store kirurgiske fagene er gastro og ortopedi, i tillegg til gynekologi. Jeg tror det er det er lite utbredt kunnskap om at vi plastikkirurger driver med rekonstruktiv kirurgi, som for eksempel rekonstruksjon etter store liggesår, rekonstruksjon etter brystkreft, flytting av bløtvev ved åpne brudd - eller at vi opererer mange med føflekkreft.

– Spesialiseringen innen kirurgiske fag og fjerningen av spesialiteten i generell kirurgi, har ført til at det snart bare er barnekirurgene og plastikkirurgene som behandler hele menneskekroppen, sier Sørensen Sneve til Dagens Medisin.

Større satsing på akademia
– Deler du artikkelforfatternes bekymring for rekruttering og fremtidig helsetjenestetilbud?

– Jeg er ikke bekymret for rekrutteringen til faget, men jeg er bekymret for om vi når ut til dem som ønsker å jobbe i det offentlige og ikke i det private. Vi har kanskje vært litt for dårlige til å motivere dem som vil drive plastikkirurgien på sykehus videre fremover, svarer plastikkirurgen på St. Olavs Hospital.

Hun etterlyser også større satsning på akademia innen faget:

– Det er for eksempel ingen professor i plastikkirurgi i Trondheim. Skal vi drive undervisning og forskning, bør slike stillinger besettes, mener Sørensen Sneve.

– Tre av ti studenter som fikk tilsendt spørreskjema, svarte.Tror du svarene er representative?

– Vi ønsker vel egentlig en høyere respons, men det er likevel jo likevel et ganske høyt antall studenter som har svart, sier Kathrin Sneve Sørensen.

Kommentarer

Kommentarfunksjonen er stengt.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!