Vil ha legevakt inn i fastlegers ordinærjobb

ARENDAL: – Da Senterpartiet satt i regjering, var dette samtaletema, og da opplevde jeg at denne diskusjonen var umulig å løfte. Jeg prøvde, men fikk til svar at det ville koste masse penger, kreve flere leger – og der igjen enda flere penger, sier Kjersti Toppe (Sp) til Dagens Medisin.

Toppe, som er lege og medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité, var én av deltakerne i paneldebatten om legevakt under Arendalsuka.

Økonomiske konsekvenser
Hun er klar på at legevakt bør inn som en del av fastlegenes ordinære arbeidstid:
– Og ikke som i dag, på toppen av fastlegehverdag som allerede er hektisk for mange. Jeg vet det vil få økonomiske konsekvenser, men det er uærlig ikke å debattere dette. Vi må snakke om elefanten i rommet. Finnes det en annen yrkesgruppe, for eksempel politi, brannvesen eller ambulanse, som skal drive beredskap utenom vanlig arbeidstid? Neppe. Det er urimelig at legene skal representere et unntak. Jeg har selv erfart på kroppen å skulle ha legevakt etter full dag på jobb, og det er et utrolig tøft krav.

Den engasjerte politikeren viser til utgangspunktet for debatten; at Helsetilsynet har kommet med kritikk og vist til varierende og dårlig kvalitet ved legevakt.

«Vegrer seg»
– Når vi skal høyne kvaliteten, må vi se på hvorfor fastlegene ofte vegrer seg for å ta legevakt – hvorfor jobber ikke fastlegene mer legevakt? spør Toppe, som mener alder ikke bør være avgjørende.

– Konsekvensen av ditt forslag vil jo bli at fastlegene må redusere pasientlistene sine og dermed mister inntekter?

– Dette ville kanskje ha vært tilfellet frem til nå, og derfor har kanskje Legeforeningen heller ikke vært en stor pådriver for at legevakt skal inn i fastlegenes ordinære arbeidstid. Vi ser en tendens allerede nå, med flere kvinner i allmennmedisin, at flere ønsker fastlønn – og et legeliv de kan leve med. Jeg tror det vil snu. Selvfølgelig vil legene ha akseptabel lønn, men vi må se på hele arbeidssituasjonen og på hva som betyr mer enn lønn – for i hvert fall de kommende allmennlegene som blir utdannet, svarer Toppe.

Venstrehåndsarbeid
Debattleder Erik Wold viste til den nye akuttmedisinforskriften, som trådte i kraft i mars i år. Her er blant annet kravene til leger i kommunal legevakt skjerpet. Leger som har vakt alene, må enten være spesialist i allmennmedisin eller være godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste. I tillegg må legen ha gjennomført 40 legevakter eller ha arbeidet i ett år som allmennlege i kommunen.
– Forskriften er fersk, og kommunene må få litt tid på seg. Vi må gi dem muligheten til å oppfylle kravene. Men vi må ikke tro at dette ikke vil koste noe. Dette gjør legene utenom sin faste arbeidstid. Nå blir det venstrehåndsarbeid. Diskusjonen om at legevakt bør inn i normal arbeidstid, tør vi ikke ta, fordi det vil kreve mer penger og ressurser, sa Toppe.

«Bygge rundt fastlegene?»
Rådmann Harald Danielsen i Arendal kommune mener at fastlegene i dag er opptatt av egen frihet.

– Det er tid for å bestemme om vi vil bygge akuttsituasjonen rundt fastlegene, med legevakt som back-up, eller motsatt. Denne diskusjonene føler jeg det ikke er samstemmighet om, sa Danielsen under Arendalsukas legevaktdebatt.

Nåværende leder av Norsk forening for allmennmedisin og påtroppende legepresident, Marit Hermansen, var også blant innlederne til debatten. På spørsmål fra Dagens Medisin om hva hun mener om Toppes utspill, svarer Hermansen:
– Det viktigste er at leger i vakt opplever at de har tid, utstyr og bemanning til å gjøre en god jobb. I flesteparten av kommunene er det de samme legene som jobber på fastlegekontorene og legevakten. Hvis vi skal styrke beredskapen på legevakt, må det tilføres leger og ressurser.

Ny forskrift
Under debatten spurte Kjersti Toppe statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet om hvorfor regjeringen har gått bort fra en egen handlingsplan for legevakt. Ifølge Toppe stemte Høyre, Frp, KrF og Venstre for en nasjonal handlingsplan for legevakt i 2013.
Normann besvarte spørsmålet slik:
– Når akuttutvalget leverer sin rapport 1. desember, er det uvesentlig hva vi kaller den. Det viktigste er at regjeringen har dette som et satsingsområde, og vi kan godt kalle den «en helhetlig tilnærming til et viktig felt», la Normann til.