Ulike svar på hva som går galt

Et samspill mellom de ulike meldesystemene i pasientsikkerhetsarbeidet kan få frem et bedre bilde av hva som kan gå galt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ida Rashida Kahn Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk
Rolf Gunnar Jørstad, direktør
begge i Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
HVA DE forskjellige systemene registrerer av opplysninger, og metodikken for å avdekke behandlingssvikt eller pasientskader, gir ulike svar på hva som går galt. Derfor er det viktig at saker som Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har behandlet, blir analysert og brukt for å gi et utfyllende bilde av hva som er de vanligste årsakene til pasientskader.
Hva er forskjellen på meldesystemer og erstatningskrav meldt til NPE? Saker som er meldt til NPE, skiller seg fra andre meldesystemer på to vesentlige områder. For det første er det pasienten selv som melder saken til NPE og krever erstatning for skade oppstått i helsetjenesten. For det andre dreier sakene seg om hele behandlingskjeden, og kan omfatte både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og privat helsetjeneste.
ULIKE FUNN. De ulike systemene har ulik metodikk for å avdekke behandlingssvikt eller pasientskader. Derfor får vi ulike svar på hva som går galt.
GTT-metoden, med systematisk journalgjennomgang ved alle helseforetak, viser at det oppstår flest skader i forbindelse med legemidler, sårinfeksjoner etter operasjoner og urinveisinfeksjoner. Dette funnet ble det vist til i Stortingsmelding 10 – «God kvalitet – trygge tjenester», som peker på infeksjoner og feil bruk av legemidler som de to vanligste årsakene til pasientskader.
Årsrapporten for Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten viser at hendelser som er relatert til kliniske prosesser, forekommer hyppigst. Deretter følger legemidler og pasientuhell.
DIAGNOSTISERING. Svikt i diagnostikk er et alvorlig problem. Også tall fra NPE viser at ulike former for behandlingssvikt er hyppigste årsak til pasientskader.
Samtidig viser NPE-sakene, i motsetning til andre kilder, at diagnosefeil også er en viktig årsak til pasientskader. Statistikken vår viser at svikt i diagnostikk, som følge av at funn ikke har vært fulgt opp eller at utredningen har vært mangelfull, er en viktig årsak til svikt i helsetjenesten. Nesten én av fire pasienter har fått medhold i erstatningskravet med en slik begrunnelse. Ser vi kun på kreftsakene, er det hele tre av fire pasienter dette rammer.
KONSEKVENSER. Forsinket eller feil diagnostisering har gitt alvorlige konsekvenser i form av forverret sykdomsforløp, mer omfattende behandling, dårligere sluttresultat, forringet prognose og dødsfall.
Infeksjon og feilmedisinering er også i våre saker blant problemområdene, men disse to gruppene utgjør henholdsvis elleve og seks prosent av medholdssakene og er ikke de dominerende årsakene til at det er gitt medhold. Dette er et betydelig annet resultat enn hva funnene i GTT-metoden og Meldeordningen viser.
OMFATTENDE PROBLEM. Forsinket eller feil diagnose på grunn av at funn ikke ble fulgt opp, eller som følge av mangelfull utredning, er ut ifra våre tall et så pass omfattende problem, og med så alvorlige følger for pasientene, at det bør løftes fram som et eget satsingsområde.
I pasientsikkerhetsarbeidet er det viktig med et samarbeid mellom de ulike meldesystemene for å få et best mulig helhetlig bilde av hva som kan gå galt. Det vil være en viktig forutsetning for å foreta de riktige prioriteringene ved valg av områder det må satses på.
Dette er eksempler som viser at NPEs materiale er et viktig supplement til andre kilder og meldesystemer. Derfor er det viktig at helsetjenesten tar i bruk dette materialet og samarbeider med NPE i pasientsikkerhetsarbeidet. Sakene vi behandler, gir et utfyllende bilde av hva som er de vanligste årsakene til pasientskader.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2014

Powered by Labrador CMS