Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PRESENTERTE NYE TALL: Miriam Sare Ledaal, Dag Berild og Kjetil K. Melby er bekymret over resistensutviklingen ved OUS.

PRESENTERTE NYE TALL: Miriam Sare Ledaal, Dag Berild og Kjetil K. Melby er bekymret over resistensutviklingen ved OUS. Foto: Målfrid Bordvik

– Skremmende utvikling

OUS har høyere forekomst av antibiotikaresistens enn resten av landet, og problemet er betydelig større ved Rikshospitalet enn ved Ullevål.

Annons:

For første gang er det gjort en felles opptelling av forekomsten av antibiotikaresistente bakterier ved OUS (Ullevål og Rikshospitalet) og innen primærhelsetjenesten i Oslo.

Tallene er sammenlignet med landsgjennomsnittet, som årlig presentere i rapport fra NORM (Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober).  Antibiotikaresistens er fortsatt et begrenset problem i Norge sammenlignet med andre land, men økt reisevirksomhet gjør at problemet er økende.

– De lokale tallene viser at OUS har mer resistente bakterier enn landsgjennomsnittet, og at Rikshospitalet ligger betydelig høyere enn Ullevål. Tallene er skremmende, og vi er bekymret for at utviklingen går raskt, sier Miriam Sare Ledaal ved avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus, som står bak rapporten.

Fredag morgen presenterte hun tallene for de ansatte ved OUS.  

Mer resistens enn forventet
Mens landsgjennomsnittet for antibiotikaresistens ved behandling med Ampilicilin for E-coli ligger på 42 prosent, er tilsvarende tall for Ullevål 49 prosent – og hele 58 prosent for Rikshospitalet.

Også tall fra primærhelsetjenesten i Oslo viser mer bekymringsfulle resistensforhold enn landsgjennomsnittet. Her kan du se tabelloversikt over de ulike funnene.

– Vi fant mer resistens enn vi hadde håpet på, sier Ledaal.

Ulike pasientpopulasjoner
Overlege og professor Kjetil K. Melby ved avdeling for mikrobiologi sier noe av forskjellen mellom Ullevål og Rikshospitalet må forklares ut fra forskjellige pasientpopulasjoner.

– Ullevål og Rikshospitalet betjener to ulike pasientpopulasjoner, hvor Rikshospitalet får flere pasienter henvist fra andre steder som har vært gjennom flere antibiotikakurer og som er mer utsatt for infeksjoner. Men mønsteret er blitt mye kraftigere enn vi har sett før, sier Melby, som heller ikke utelukker at noe av forklaringen kan være ulik forskrivingspraksis.

Overlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus har forsket på antibiotikaresistens i 20 år og ønsker sterkere kontroll med legenes forskriving.

– Disse tallene viser at vi er nødt til å skjerpe oss. Det hjelper ikke med retningslinjer; vi må ha elektronisk styringsverktøy for å bremse bruken av bredsprektret antibiotika hos den enkelte lege. Bruker man for mye bredspektret antibiotika får man mer resistens, og i Norge har man vært for slepphendt, mener Berild.

Frykter forverring
– Det er tankevekkende hvis denne trenden fortsetter. Vi har sett hvordan det har gått i utlandet, sier Berild.

Ifølge Berild jobbes det med å utvikle et slikt elektronisk forskrivingssystem, som tidligst kan tas i bruk ved Fredrikstad sykehus neste år. Berild mener både allmennpraktisere og sykehusleger har forbedringspotensiale på dette området. I tillegg etterlyser han raskere diagnostikk som kan gjøre behandlingen mer treffsikker i en tidlig fase.

Ekspertene påpeker at antibiotikaforskriving representerer et terapeutisk dilemma med hensynet til den enkelte pasients krav på optimal behandling på den andre siden – som skal balanseres opp mot potensiell skade for hele helsetjenesten.

Rapporten om antibiotikaresistens ved OUS vil heretter legges frem minst én gang årlig, ifølge Melby.

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!