Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KONSULTASJON FØR OPERASJON: Her blir Anders Skjold Lundøy (19) undersøkt av seksjonsoverlege Hallvard Vindenes og overlege Hans Christian Sylvester-Jensen dagen før sin avsluttende leppegane-spalte-operasjon på Haukeland universitetssykehus.

KONSULTASJON FØR OPERASJON: Her blir Anders Skjold Lundøy (19) undersøkt av seksjonsoverlege Hallvard Vindenes og overlege Hans Christian Sylvester-Jensen dagen før sin avsluttende leppegane-spalte-operasjon på Haukeland universitetssykehus. Foto: Silje Robinson

Ungdom må vente i fire år på operasjon

Øremerkede midler kuttet ventetiden for brystrekonstruksjon. Samtidig står ungdom med leppe-ganespalte i lang operasjonskø.

Annons:

Sykehusene bryter dermed retningslinjene fra Helsedirektoratet, som sier at disse pasientene ikke bør vente mer enn ett år på avsluttende operasjon.

I 2012 viste brystkreftrammede kvinner arrene sine utenfor Stortinget i protest mot lange ventetider for nye bryst. Daværende helseminister Jonas Gahr Større lyttet til aksjonistgruppen «Pupp til folket» og øremerket 50 millioner kroner til formålet. Det førte til at ventetidene gikk ned i hele landet.

Ved Haukeland universitetssykehus ble ventetiden kuttet fra fire til halvannet år.

– Vi er glade for at vi har kunnet hjelpe denne pasientgruppen, men vi er kritisk til øremerkede midler, som fratar oss muligheten til å kunne prioritere. Det er også andre pasienter som står i lange køer som vi burde tatt hånd om, sier avdelingssjef Kari Lybak ved plastikkirurgisk avdeling på Haukeland universitetssykehus.

Bekymret
Hun nevner spesielt tenåringer som venter på avsluttende operasjon for sin leppe-kjeve-ganespalte.

– Det er ikke uvanlig at disse pasientene venter tre-fire år, og det bekymrer oss. Dette er barn som har vært gjennom et langt løp med mange operasjoner, og for mange er den siste korreksjonen veldig viktig. Det skyldes både at utseende er en belastning, men også at noen har talevansker eller andre problemer, sier Lybak.  

En av dem som har ventet i tre-fire år, er Anders Skjold Lundøy fra Radøy (19).

– Ventetiden har vært lang, jeg trodde egentlig aldri jeg skulle få den siste operasjonen. På sykehuset får man god oppfølging, men når man går hjem, er man glemt. Det er kjedelig å vente på sånne operasjoner som gjør en så stor forskjell i det daglige sosiale livet, sier 19-åringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BELASTNING: – Det var lettere da en var liten for da var alle så åpen og ærlige. Men når en blir eldre blir folk mer dømmende, sier Anders Skjold Lundøy (19) om hvordan det er å skille seg ut. Foto: Silje Robinson

Kritisk til øremerking
Ifølge Lybak har avdelingen klart å forhindre at flere brystoperasjoner har gått på bekostning av andre pasientgrupper. Hun er likevel kritisk til øremerkede midler.

– De som skal ha brystrekonstruksjon har fått en motorvei inn i systemet som ingen andre har. De har vært flinke til å markedsføre sine egne behov, og er en prioritert gruppe fra regjeringshold også i år. Jeg er enig i at de skal få hjelp, men ikke enig i at de skal være prioritert fremfor andre, sier Lybak.

Opptil tre år i Oslo
Også ved Oslo universitetssykehus (OUS) brytes tidsfristen for sekundæroperasjoner av leppeganespalte-pasienter.

– Vi har cirka to til tre års ventetid, opplyser Kim Alexander Tønseth, avdelingssjef og overlege ved Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved OUS Rikshospitalet.

Ventetiden er ikke blitt lengre som følge av brystrekonstruksjonsmillionene, men heller ikke kortere.

– Hvor stor belastning er det for de unge å måtte vente på en siste operasjon?

– Det er store variasjoner; noen er svært nedstemte og har sosiale begrensninger, mens andre lever helt ukomplisert, svarer Tønseth, som understreker at pasientene får den viktigste og tidlige kirurgien til rett tid.

– Uetisk å pynte på pasientgrupper
Avdelingsoverlege Erling Bjordal ved Ortopedi og plastikkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge mener ventetiden for de unge er «grovt uverdig i verdens rikeste land».

– Dem med synlig avvik i ansiktet burde prioriteres. Mens brystkreftopererte kan kamuflere et manglende bryst med proteser og klær, er jo ikke det mulig for unge med leppegane-spalte, sier Bjordal.

Han er skeptisk til øremerkingen, selv om han mener ventetidene på brystrekonstruksjon var uakseptable lange.

– Jeg har uttrykt skepsis til at politikerne ville ha vekk en politisk plagsom pasientgruppe. Hadde jeg som fagansvarlig plastikkirurg fått prioritere bruken av midlene, ville jeg fordelt disse jevnt over. Det er uetisk å pynte på enkelte pasientkategorier som er synlige i mediebildet og gi dem en motorvei inn i systemet, mener Bjordal.

Arkitekten bak tilbudet: Problematisk
Ellen Schlichting, leder for seksjon for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus, ledet arbeidsgruppen som la frem forslaget om brystrekonstruksjoner i 2012, etter bestilling fra regjeringen.

Hun er glad for at de brystkreftopererte har fått et godt tilbud, men legger ikke skjul på at også hun synes ekstrabevilgningen var problematisk.

– Vi skulle komme med et forslag om hvilket tilbud brystkreftopererte skulle ha for rekonstruksjon, vi skulle ikke si noe om hvem som burde komme foran i køen. Men personlig synes jeg barn med leppegane-spalte burde gå foran voksen dame uten bryst, sier Schlichting.

Hun sier det er opp til politikerne å bedre tilbudet til disse ungdommene.

Stille gruppe
Gabriella Jurisic Ottesen, leder av Leppe-ganespalteforeningen, sier medlemmene er frustrerte over ventetiden for avsluttende operasjon. Hun mener likevel det er feil å sette pasientgrupper opp mot hverandre.

– Det skal være plass til alle i norsk helsevesen. Vi har ikke mer rett på øremerkede midler enn andre, men ønsker en generell satsing på området, som også ville tilfalle oss som gruppe, sier Ottesen.

– Dette er en stille gruppe av sårbar ungdom som er synlig annerledes, påpeker hun.

Brystkreftforeningen: Kom alle til gode
Brystkreftforeningen forsvarer aksjonsformen og mener pengene har styrket hele plastikkirurgien.

– Vårt inntrykk er at de øremerkede midlene også kom alle pasienter til gode, nettopp fordi en har ansatt flere spesialister og startet opp plastikkirurgiske operasjoner på mange flere sykehus, sier Eva Michelsen Ekroll, fungerende daglig leder i Brystkreftforeningen.

 Hun forsvarer aksjonene i forkant av bevilgningen.

– Vi jobbet i over ti år med denne saken, så dette kom ikke av seg selv. Det var ikke enkelt for kvinnene å blottlegge seg fremfor Stortinget, men et uttrykk for frustrasjon. Kritikerne får det til å fremstå at regjeringen bevilget midlene på feil grunnlag, men det var basert på en faglig rapport fra Helsedirektoratet. Vi hørte ingen motstand fra avdelingsoverlegene da, sier Ekroll.

Overlege: Fungert bra
Overfor Dagens Medisin bekreftet flere leger i fjor at de øremerkede midlene hadde styrket plastikkirurgien. Kathrin Sørensen Sneve, avdelingsoverlege ved plastikkirurgisk avdeling ved St. Olavs hospital, er blant dem som mener ekstramidlene har fungert bra.

– Denne gangen var det brystkreftopererte som ropte høyest og fikk svar, slik er den politiske verdenen. Ingen andre pasientgrupper ble lidende. Tvert imot fikk vi bygd opp kompetansen og tatt unna ventelister, som andre pasienter også vil tjene på på sikt, sier Sneve.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Sykehuskonflikten i arbeidsretten

Vraket som meddommer etter Facebook-kommentar3

MANGE FORTSETTER Å RØYKE ETTER ET HJERTEINFARKT

– Selv om det har virket håpløst, må vi gjøre et nytt forsøk

Den europeiske diabeteskongressen (EASD)

Anslår fem tapte leveår hos 40-åringer med diabetes1

Stamcelletransplantasjon for MS

Får ikke svar på studien før i 20224

Politikk og økonomi

Går av som statssekretær2

ØKNING AV ELDRE PÅ SYKEHUS STØRRE ENN BEFOLKNINGSVEKSTEN

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre»

DEN EUROPEISKE LUNGEKONGRESSEN (ERS)

Hormontilskudd reduserte fall i lungevolum

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!