Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Rituell omskjæring av gutter i en liberal rettsstat

Det skal tungtveiende grunner til for at staten skal gripe inn for å beskytte barn mot deres egne foreldre.

Publisert: 2014-01-13 — 11.30 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.13)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen, gjesteprofessor ved Harvard University og leder av Prioriteringsutvalget

ETTER MIN kronikk om forbud mot rituell omskjæring av guttebarn har det kommet mange interessante motinnlegg i Dagens Medisin. Filosofen Lars Johan Materstvedt påpeker at omskjæring av gutter ikke bare er «lemlesting», men også «mutilering av uskyldige». Barneombud Anne Lindboe fremhever på DM-nett (15. november 2013) at inngrepet er smertefullt. Vi vet også at inngrepet i sjeldne tilfeller har ført til dødsfall. Argumentet er altså at rituell omskjæring er et grovt brudd på barns rettigheter.

Ingen av disse innvendingene tar opp spørsmålet om hvordan en liberal rettstat skal avveie hensynet mellom barns rettigheter, ifølge FNs barnekonvensjon, og andre rettigheter som berører respekt for privatliv og religionsfrihet, ifølge Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4. november 1950.

IKKE TUNGTVEIENDE. Flere norske jurister har konkludert med at rituell omskjæring ikke bryter med barnekonvensjonen - og at et forbud vil stride mot menneskerettskonvensjonen. Det skal tungtveiende grunner til for at staten skal gripe inn for å beskytte barn mot deres egne foreldre. Langvarig forsømmelse, grov barnemishandling eller kvinneundertrykkende omskjæring av jenter som gir alvorlige medisinske og personlige omkostninger, faller inn under denne kategorien. Rituell omskjæring av gutter er ikke, etter min mening, en slik tungtveiende grunn.

Når det i tillegg, slik jeg påpekte i mitt forrige innlegg, finnes grundig oppsummert medisinsk kunnskap som tilsier at inngrepet samlet sett har en positiv medisinsk gevinst sammenlignet med risiko og ulemper, blir det enda klarere at argumentene for statlige inngrep ikke er tungtveiende nok.

TUNGT HENSYN. På den andre vektskålen ligger hensynet til tros-, tanke- og religionsfrihet. Det er verdt å merke seg at det er primært jøder dette forbudet vil ramme. Muslimer har ingen religiøst begrunnet tidsfastsettelse for omskjæring av gutter. I jødedommen er omskjæring av åtte dager gamle guttebarn selve «paktens tegn», selve det ritualet som stadfester jødenes særskilte relasjon til Jahve.

Et forbud mot omskjæring vil innebære et de facto-religionsforbud for jøder i Norge. Etter min mening er dette hensynet tungtveiende.

KONSEKVENSER. Teologen Jan Helge Solbakk spør hvilke moralsk relevante forskjeller det eksisterer mellom den minst mutilerende form for rituell omskjæring av jenter og omskjæring av guttebarn. Dette er en interessant utfordring. Det finnes overhodet ingen medisinske studier som tyder på at den minst mutilerende form for rituell omskjæring av jenter har en positiv gevinst. Omskjæring av jenter er heller ikke religiøst begrunnet. Etter min mening er det derfor god grunn for å opprettholde forbudet mot alle former for rituell omskjæring av jenter.

Et lovforbud mot rituell omskjæring av gutter kan også få uheldige virkninger: Uforsvarlige inngrep som ikke er utført av godkjent helsepersonell. Min konklusjon er klar. Det finnes grunner for forbud, men de er ikke tungtveiende nok.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2014

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!