Krever tilgang til millionpott

Dekanene ved de fire medisinutdanningene i Norge står samlet bak kravet, som er fremmet som et forslag til HelseOmsorg21. Helse- og omsorgsdepartementet bevilger årlig rundt 600 millioner forskningsmidler øremerket til helseforetakene.
For å kunne søke disse midlene, må forskeren enten være ansatt ved, eller ha en samarbeidsavtale med, et sykehus. Reglene praktiseres imidlertid noe ulikt i de fire helseregionene.
Miljøer faller utenfor
- Forskning på sykdommer som ses og behandles ved sykehus, har fått et viktig løft som følge av de øremerkede midlene. Dessverre er det bare deler av miljøene ved de medisinske fakultetene som har tilgang til dette, nemlig dem som arbeider ved de kliniske instituttene. Forskningsmiljøene innen primærhelsetjenesten, sykehjemsmedisin, forebyggende medisin og global helse, faller utenfor denne viktige finansieringskilden, sier dekan Nina Langeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Hun mener det bør åpnes for fri konkurranse slik at alle som driver medisinsk og helsefaglig forskning, skal kunne søke på forskningsmidlene, uavhengig av arbeidssted.
- Kvalitet bør avgjøre
- Vi er for fri konkurranse der de beste forskerne får midler. Det er urimelig at de samfunnsmedisinske miljøene, som hos oss er veldig gode, er ekskludert fra disse forskningsmidlene. De konkurrerer lett med sykehusansatte på kvalitet, men altså ikke på ansettelsessted, sier Langeland.
Hun mener det er et paradoks at det til tross for ordningen er miljøer utenfor spesialisthelsetjenesten som i størst grad har oppnådd tilslag ved søknader til Norges Forskningsråd og EU. Et flertall av publikasjoner i New England Journal of Medicine har også hovedforankring utenfor sykehuset, ifølge Langeland.
- Konkurransevridning
Hun tror en av årsakene til at helseforetakene motsetter seg forslaget, er at de frykter konkurransen.
- Vi har eksempler på at forskere ved UiB ikke har fått samarbeidsavtale med sykehusene fordi de frykter at ens egne prosjekter ikke skal få midler. En søknad fikk ikke forankring hos helsefore-taket selv om den ble oppfattet som god. Dette er konkurransevridende, mener Langeland.
- Ønsker man mer forskning på forebygging og behandling utenfor spesialisthelsetjenesten, må mer av pengene gå dit, sier Langeland.
Hun får støtte fra dekankolleger i at ordningen er et eksempel på at sektorprinsippet i Norge har vært til hinder for best mulig utnyttelse av forskningsmidlene
- Vi tror at medisinsk forskning vil bli bedre dersom de som driver medisinsk forskning ved universitetene utenfor sykehusene, også får anledning til å søke, sier dekan Frode Vartdal ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Vil ha like vilkår
- Helsereformen fra 2002 har medført at det har blitt betydelig mer midler til forskning som var underfinansiert tidligere, nemlig klinisk forskning og translasjonsforskning. Det uheldige er at HOD har bedt de regionale foretakene om å ha et tydelig adresseprinsipp ved at prosjekter skal lokaliseres på helseforetaket, sier Arnfinn Sundsfjord, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT).
Han mener dette fører til stor ulikhet i mulighetene for å få finansiert forskning som i prinsippet har samme mål. - I et lite land som Norge må vi ha samme konkurransevilkår om forskningsmidlene. Det viktigste er å få utført forskning av høy kvalitet og relevans for helsetjenesten, uavhengig av jobbadresse, sier Sundsfjord.
Tolker regelverket ulikt
Stig Slørdahl er dekan ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Han sier modellen i Helse Midt-Norge skiller seg fra andre regioner.
- Vi har det tetteste samarbeidet mellom helseforetak og universitet, og her er det åpnet for at relevant forskning ikke behøver å ha adresse på helseforetaket, men et aktivt samarbeid. Vi synes det har vært en styrke for Midt-Norge. Dette er samfunnets midler, og skal vi lykkes, må vi samarbeide og dra nytte av hverandre, sier Slørdahl. 
- Bryter dere reglene til HOD?
- Nei, vi mener at vi håndterer det innenfor regelverket. Men her er det nødvendig med en klargjøring fra departementet, sier Slørdahl.
Tema: HelseOmsorg21, Dagens Medisin 01/2014