50 fastleger er allerede i gang med kjernejournalen

TRONDHEIM: Kommunene Klæbu, Melhus, Malvik og Trondheim deltar i kjernejournalprosjektet i Sør-Trøndelag. Den informasjonen fastlegene legger inn om pasienten, såkalt kritisk info, vil bli tilgjengelig for sykehuset og for legevakta.
I tillegg lagres informasjon om hvilke medisiner pasienten har hentet ut på resept, og pasienten kan legge inn informasjon om seg selv.
Nå oppmuntres alle fastlegene i de fire kommunene til å delta. Deltakelsen er frivillig.
Dagens Medisin kjenner til at fastlegene mottar 5000 kroner som kompensasjon for ekstraarbeidet, og 1500 kroner for å delta i opplæringen. Helsedirektoratet ønsker ikke å uttale seg om summen legene får.
Fire minutter per pasient
Åtte fastleger har deltatt i en forhåndspilot. Torgeir Fjermestad ved Ranheim legesenter er én av dem.
Han demonstrerer hvordan systemet fungerer. - Dette er en pasient med pacemaker, det ser jeg raskt under «tidligere sykdommer» når jeg åpner journalen til pasienten. Så legger jeg informasjonen inn i kjernejournalen.
Det lønner seg å ha orden i sysakene. - Jeg har målt med stoppeklokke, og for hver pasient bruker jeg cirka tre-fire minutter på å legge inn kritisk informasjon. Det kan ta litt lengre tid for dem som ikke har lagt sykdomshistorien like lett tilgjengelig, sier Fjermestad.
Snittet blant de åtte fastlegene lå på fire-fem minutter per pasient.
Bedre stemning med godtgjørelse
Siden 1. september har Fjermestad lagt informasjon om elleve-tolv pasienter inn i kjernejournalen.
- Jeg vil anta at rundt to prosent av pasientene mine har lidelser det vil være viktig å vite om ved en akuttinnleggelse. Det betyr at jeg har kommet omtrent halvveis i registreringen, sier han.
Han har hittil registrert pasienter med kunstige hjerteklaffer, smertesimulatorer i ryggmargen, og pacemaker.
- At fastlegene får en godtgjørelse for jobben, bidrar til bedre stemning. Mange opplever at de blir pålagt oppgaver fra myndighetene, men med en godtgjørelse unngår man denne følelsen, sier Fjermestad.
På sikt ser han for seg at en takst for oppgaven kan være riktig.
50 av 203
50 av 203 fastleger, inkludert vikarer, hadde 20. november bestått prøven som må tas før man tar i bruk kjernejournal, ifølge Helsedirektoratet. Det er ennå uklart hvor mange som ikke ønsker å delta i prosjektet.
Enhetsleder Tor Erling Evjen i Trondheim kommune har ansvaret for den kommunale delen av prosjektet.
- Er kompensasjonen viktig?
- Det er veldig viktig med et økonomisk insentiv for arbeidet. Vi påpeker også overfor fastlegene at ordningen uansett vil bli innført i 2015. Dessuten tror vi at pasientene selv vil etterspørre at fastlegene legger inn informasjonen. Den kan være gull verdt ved en akuttinnleggelse.
Evjen mener dialogen med fastlegene har vært god - 175 fastleger kom på orienteringsmøtet den 6. november.
Kun kritisk informasjon
- Hvilke motforestillinger har fastlegene hatt?
- Noen har vært redde for at dette blir mye jobb. Vi var selv usikre på tidsbruken, men forhåndspiloten viser at informasjon om kun én-to prosent av pasientene på listen må inn i kjernejournalen. Det gjelder kun kritisk informasjon, og legen skal kun registrere informasjonen når pasienten uansett er til konsultasjon, sier Evjen.
Noen har også vært bekymret for den tekniske biten av prosjektet. - I dette prosjektet er det god oppfølging, og feil rettes raskt, tilføyer han.

Fornøyd med oppslutningen
- Vi er fornøyde med at 50 av 203 fastleger har registrert seg ettersom vi er helt i startfasen av innføringen hos helsepersonell.
Dette sier Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør for Kjernejournal og e-resept i Helsedirektoratet.
Tallet er fra 20. november.
Hun påpeker at de ennå ikke kan vite hvor mange av fastlegene som ønsker å delta. - Vi ønsker selvsagt at flest mulig skal delta i prosjektet, og signalene tyder på at de aller fleste vil, sier hun.
Viktig informasjon
Ifølge Härter har St. Olavs Hospital allerede sett nytten av kjernejournalen.
- I ett tilfelle kom en pasient inn med overdose. Siden det var registrert hvilke legemidler som nylig var hentet ut, kunne legene raskt oppfatte hvilket legemiddel pasienten hadde fått i seg, sier Härter.
Egenregistrering
Privatpersoner i de fire kommunene kan nå gå inn og registrere data om for eksempel nærmeste pårørende. 900 personer av 238.000 innbyggere har til nå registrert dette.
 - Det er jo ikke alle som føler at de trenger å registrere noe, men det er et politisk mål at alle skal vite at de har muligheten, sier Härter.
En ny pilot settes i gang i Stavanger neste år. Planen er at prosjektet skal bli nasjonalt i 2015.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/2013