Fastleger henviser flest velutdannede kvinner

- Det ser ut til at «den omvendte omsorgslov» fremdeles gjelder: De som har størst behov, får minst, sier Anne Helen Hansen, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Nylig disputerte hun med en doktoravhandling som har undersøkt forbruksmønstre av helsetjenester i Norge gjennom tre separate studier. Basert på spørreskjemadata fra Tromsø-undersøkelsen har Hansen analysert besøk i primær- og spesialisthelsetjenesten for nær 13.000 tromsøværinger.
Konklusjonen i avhandlingen er at «lovbestemte rettigheter blir utfordret av ulik bruk av helsetjenester tilknyttet kjønn, alder, inntekt, utdanning og kontinuitet og i fastlegerelasjonen».
Over- og underforbruk
- Våre funn kan indikere overforbruk, underforbruk og feil bruk av helsetjenester siden andre faktorer enn behovsindikatorer er knyttet til forbruk, sier Hansen.
Ett av funnene er at kvinner med høy utdanning lettere kommer til spesialist enn kvinner med lav utdanning, til tross for at det er veldokument at personer med lavere sosioøkonomisk status har dårligere helse.
- Det er større sannsynlighet for å komme til konsultasjon hos spesialist for dem med høy utdanning og inntekt. Mest tydelig er dette for utdanning, og forskjellene er større blant kvinner enn blant menn.
For hver av totalt tre utdanningsgrupper en kvinne beveger seg oppover, er det 27 prosent høyere odds for å ha vært til somatisk spesialist siste år, sier Hansen.
Kommunikasjon avgjørende
- Hva er årsaken til at fastleger henviser flere velutdannede til spesialist?
- Det har vi ikke sett på, men trolig er det flere årsaker, blant andre måten man kommuniserer på. Det kan hende at folk med høy utdanning forteller om plagene sine på en annen måte og at fastlegen, som selv har høy utdanning, lettere forstår folk med høy utdanning. Det kan også tenkes at folk med lavere inntekt og utdanning i større grad dropper ut fra avtaler i spesialisthelsetjenesten, og at de med god inntekt er tryggere på at de kan betale for seg, sier Hansen.
Hun mener både fastleger, helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og folk flest bør være mer oppmerksomme på problemstillingen.
Risiko ved sykehusbesøk
Konsekvensen av dagens praksis er at noen med stort behov for helsetjenester får mindre enn de trenger, men også at noen som ikke har behov, får mer enn de trenger. Hansen mener det er for lite fokus på overforbruk av helsetjenester.
- Noen bruker mer helsetjenester enn det som er nyttig for dem selv og samfunnet. Det er ikke risikofritt å komme til spesialisthelsetjenesten, og nytten bør oppveie risikoen. Folk utsettes for uheldige hendelser, unødvendig bruk av tid og penger og slitsomme reiser, påpeker Hansen.
Stabil fastlege, mindre på sykehus
Avhandlingen viser videre at en stabil relasjon til fastlegen på mer enn to år gir redusert bruk av både polikliniske besøk og innleggelser i spesialisthelsetjenesten.
- Kjennskap og tilliten som utvikles mellom lege og pasient er den mest innlysende forklaringen, sier Hansen.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/2013