Ikke én abortklage på 16 år

Lederen for Rådet for legeetikk mener få klagesaker tyder på at praksisen med reservasjonsmulighet for leger, har fungert fint.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

– Rådet for legeetikk mottar mange klager på legers oppførsel under konsultasjon. Klagene kommer fra pasienter som ikke har følt seg godt ivaretatt eller tatt på alvor. Men i alle fall de siste 16 årene har vi ikke fått klager i abortsaker, sier Trond Markestad, professor i barnemedisin og leder i Rådet for legeetikk.

Heller ikke Statens Helsetilsyn har mottatt mange klager som omhandler abort. Siden 2004 er det registrert tre slike saker.

– Vi har hatt veldig få slike saker de siste årene. Det kan være at klager har kommet inn til fylkesmennene som vi ikke har oversikt over, sier fungerende avdelingsdirektør Aud Nordal i Helsetilsynet.

– Ikke stort problem
Markestad er overrasket over det lave antallet klagesaker.

– Hva sier det deg?

– Det sier kanskje at det ikke er et så sterkt følt problem som man kan få inntrykk av i debatten. Så kan man si at mange pasienter kan ha følt seg krenket uten å ha klaget, og at unge kvinner ikke er så skriveføre. Men mange aborter gjelder godt voksne, ressurssterke kvinner, sier Markestad.

Han har selv hatt mange samtaler med kvinner som vurderer abort, og ser det ikke som en belastning at noen av kollegene hans overlater disse samtalene til ham.

I et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 gikk det frem at fastleger ikke har rett til å reservere seg mot visse oppgaver av samvittighetsgrunner. Dermed ble det slutt på en lang praksis hvor fastleger har kunne overlate til kolleger å henvise til abort. I en spesialavtale med KrF har Solberg-regjeringen nå lovet å gjeninnføre reservasjonsmulighet for leger.  

Mener kvinnen taper på legetvang
Markestad støtter forslaget, og mener kvinnen blir taperen hvis fastleger ikke kan reservere seg mot aborthenvisninger.

– For de fleste kvinner er dette den viktigste samtalen de noen gang har hatt med en lege. Nettopp derfor bør den utføres av noen som har et avslappet forhold til det. Uansett hvor nøytral en abortmotstander ønsker å være, er det stor risiko for at møtet vil oppleves vondt for kvinnen på grunn av legens kroppsspråk og ordvalg, sier Markestad.

Han mener det er for brutalt å si at fastleger som er abortmotstandere, bare kan finne seg en annen jobb.

– Det er galt at man må ha en bestemt ideologi for å være fastlege. Det handler om respekt for problemet våre få kolleger står overfor. Man skal være varsom med å sette for sterke grenser, sier Markestad.

Reservasjonspraksis for spiral
I dag er det bare gynekologer som har lovbestemt reservasjonsrett mot abortinngrep. Det har likevel vært en uformell reservasjonsmulighet for leger som ikke ønsker å utføre rituell omskjæring og avslutte livsforlengende behandling.

- Jeg vet det har vært leger som av prinsipielle grunner ikke ønsker å legge spiral eller forskrive p-piller. Det er vel neppe akseptabelt i dag, og jeg kjenner ingen som i den senere tid har ønsket å reservere seg mot det, sier Markestad.

Han understreker at Rådet for legeetikk aldri vil tolerere at leger kan reservere seg mot å behandle pasienter ut fra hvem de er, for eksempel homofile, alkoholikere eller kriminelle.

– Det må kun være å bidra til behandlinger som gjelder liv og død og der det i samfunnet er akseptert og legitimt at det er rom for forskjellige oppfatninger av dyp moralsk karakter.

Powered by Labrador CMS