Sen prematur fødsel kan medføre helserisiko

Barn som er født bare to eller tre uker før termin, har en høyere risiko for å få dårlig helse, antyder ny studie.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Britiske forskere har sett på langsiktige helsemessige konsekvenser for barn født mellom 32 og 36 uker, såkalt moderate og sene premature fødsler.
18.818 barn deltok i studien, som har undersøkt effekten av når barnet fødes i forhold til termin. 
Får dårligere helse
Studien, er publisert i British Medical Journal (BMJ). Undersøkelsen antyder at barn som er født kun to eller tre uker for tidlig, har en høyere risiko for å få dårligere helse.
Undersøkelsene ble gjort ved treårs (n=14 273) alder og ved femårs (n=14 056) alder. Blant svært premature barn, født før 32 uker av svangerskapet, er det en høy forekomst av neonatal sykelighet og dødelighet.
- Dette er årsaken til at denne gruppen har vært sentrum for det meste av forskningen på konsekvenser etter prematur fødsel, skriver forskerne i BMJ.
I kontrast til dette er det gjennomført lite forskning på langsiktige helsemessige konsekvenser for barn født mellom 32 og 36 uker av svangerskapet.
Nyere studier har vist konsekvent høyere dødelighet, økt fostersykdom, og dårligere nevrologisk og pedagogisk utfall hos disse spedbarna, sammenlignet med dem som blir født fra 37. uke. Men i gjennomsnitt har disse mindre alvorlige problemer enn svært premature barn.
Belastning
Resultatene i studien tyder på at moderate/sent premature og tidlig premature barn får dårligere helse enn barn født ved termin.
- Ytterligere forskning bør tallfeste hvor mye av effekten som skyldes komplikasjoner ved fødselen heller enn prematuritet i seg selv. Uavhengig av årsakene til tidlig fødsel, utgjør et stort antall av disse barna en større belastning på offentlige helsetjenester enn svært premature babyer, mener forskerne.
Moderat (32-33 uker) og sen (34-36 uker) prematur fødsel representerer seks-syv prosent av alle fødsler og rundt 75 prosent av premature fødsler årlig i Storbritannia.
Kilde: BMJ 2012;344:e896
Dagens Medisin 05/2012

Powered by Labrador CMS