Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Med nettbrett som bølgebryter

Nettbrettet har kommet for å bli - og jeg tror mye av den teknologiske utviklingen i norsk omsorgssektor vil dreie seg om å utvikle applikasjoner.

Annons:

Jarl Reitan, forskningsleder ved Sintef Teknologi og samfunn i Avdeling Helse, og leder for faggruppe innovasjon og helseteknologi

NYLIG RETTET kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete knallhard kritikk mot den norske velferdsstaten. - Vi blir stadig eldre, og skal vi fortsette å levere samme helsetjeneste som i dag, må opptil 50 prosent av alle nye elever ved videregående skoler velge helse- og sosialfag.

Jeg tror hun vet hva hun snakker om. Det er ingen tvil om at vi må finne nye måter å løse disse utfordringene på.

Jeg tror ikke det er tilstrekkelig å adoptere «Lengst mulig i eget liv», det danske prosjektet som har snudd eldreomsorgen på hodet i den danske kommunen Fredericia, og som Navarsete viser til.

Helt klart et steg i riktig retning, men på ingen måte tilstrekkelig.

TEKNOLOGIHJELP TIL SELVHJELP. Fokus på hjelp til selvhjelp har vi hørt om, og jeg har også lyst til å rette fokus mot teknologihjelp til selvhjelp. For jeg tror at teknologien må spille en viktig rolle i fremtidens eldreomsorg.  Mange snakker om at 80 prosent organisasjonsutvikling og 20 prosent teknologiutvikling må til for å møte eldrebølgens utfordringer, og kanskje er ikke dette så galt. Vi skal på ingen måte overdrive teknologibruken, men å droppe teknologi blir som å gå på ski uten smurning. Det går til nød uten, men du verden hvor mye slit og stress det blir når frasparket glipper! 

KORT VEI TIL INTERNETT. I Teknologirådets innstilling til regjeringen i 2009 ble det anbefalt å innføre en standardteknologi i boligen for personer over 65 år.

Jeg tror denne teknologien godt kan være nettbrett eller smarttelefoner. Selvfølgelig er dette ikke hele svaret, men en viktig brikke i det krevende puslespillet. 90 prosent av alle telefoner som selges i Norge, er en smarttelefon, og 14 prosent av landets befolkning på over 15 år har skaffet seg et nettbrett. Dette tilsvarer omtrent en halv million enheter.

Hvorfor får nettbrett slik suksess? Jeg tror svaret ligger i enkelheten, lang batterilevetid, alle mulighetene og det intuitive brukergrensesnittet. Aldri har vel veien til internett vært enklere enn nå.

INN MED LIVSKALITETEN! Min svigerfar jobbet i mekanisk industri i førti år, og den dagen dataalderen kom rullende inn i verkstedet, følte han seg forbigått. Dette resulterte i en pc-aversjon som jeg tror han deler med mange på over 60 år. En mental sperre som slår inn og sier: «Uff nei, dette greier jeg ikke».

Løsningen for svigerfar ble Ipad. Dette var enkelt. Rotet han seg bort, var det aldri mer enn et tastetrykk tilbake til start.

I dag er han storbruker av Facebook, noe som gir ham økt livskvalitet. Selv i sosiale lag kan jeg se at han smugtitter på profilen sin.

FØLGER SYKDOMSUTVIKLING. I dag finnes det 500.000 forskjellige applikasjoner i AppStore, og nettbrettet er allerede godt i bruk ved kreftbehandling. De som kommer inn på kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital, får utlevert et nettbrett. Her skal pasientene svare på spørsmål vedrørende sin tilstand. Før de kommer inn til kreftlegen, blir all informasjon fra nettbrettet lagt inn på legens journalsystem.

I Trondheim prøves også nettbrett ut ved oppfølging av helsetilstanden til pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen og St. Olavs Hospital, og en egen applikasjon skal følge pasientens sykdomsutvikling og varsle en sentral når sykdommen forverres.

INFORMASJONSKANAL. Kommunen bygger også egne mottakssentraler for dette, i et interkommunalt samarbeid.

Dette er bare noe av det som nå rører seg på dette området. I tillegg har nettbrettet «alt det andre», som dagens aviser, spillmuligheter, medisinpåminnere for riktig medisinbruk pluss hele den sosiale pakka - med Facebook og Skype for den dristige. Kjekt å ha, men denne muligheten kan være terapi spesielt med tanke på utvikling av demens - en av de store utfordringene i norsk helsesektor.

UT MED HJELPEMIDLER. Nettbrettet har kommet for å bli, og jeg tror mye av den teknologiske utviklingen i norsk omsorgssektor vil dreie seg om app-utvikling. Tenk på hvor enkel utrullingen av teknologi kan være når det handler om å laste ned en applikasjon fra AppStore.

Mange av dagens hjelpemidler «lyser sykdom» og har en utforming deretter - med knapper som man i hvert fall ikke skal røre. Hele greia er gjerne plassert sentralt i stua, nærmest til skrekk og advarsel. Nettbrettet, derimot, er et kjærkommet medium i hjemmet, og barnebarna kan spille på det når de kommer på besøk.

For dem som har en aldrende mor eller far: Kjøp like godt et nettbrett, først som sist! Så er den gamle litt forberedt neste gang legen ber han eller henne om å laste ned en ny app for deres egen helses skyld.

Kronikk, Dagens Medisin 04/2012

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!