Kreftregisteret personlig takker av

Frøydis Langmark, den sagnomsuste direktøren ved Kreftregisteret, ante fred og ingen fare, da styreleder Arne Wibe i Onkologisk Forum reiste seg og etter hvert fremførte en ode til kvinnen.
- Frøydis, sa han, før han holdt en varm tale til henne på vegne av et samlet kreftmiljø som ville hylle henne - før 70-åringen takker av som direktør på nyåret.
Sammen med de andre i styret overrakte han henne en flott skulptur laget av Nico Widerberg, akkompagnert av trampeklapp fra de 400 deltakerne. Da hun skulle takke, fikk hun knapt ut et eneste ord.
- Jeg ble feid av banen følelsesmessig. For første gang ble jeg ordløs i en profesjonell sammenheng. Tårene spratt, jeg skalv og hadde hjertebank, forteller hun, da hun møter oss et par uker etter seansen i Tromsø.
Kommer ikke utenom henne
At hun ble takket av på denne måten foran et samlet Kreft-Norge, var ikke tilfeldig, ifølge Wibe.
- Vi ville vise at vi setter pris på henne. Hun er en frittalende person som står opp for fagmiljøene og pasientene på en god måte. Hun har vært en spydspiss i arbeidet med økt kvalitet på kreftbehandlingen på så mange nivåer og gjennom ulike foreninger i inn- og utland. Som direktør ved Kreftregisteret har hun vært sentral i å påvirke kreftmiljøet. Alle som arbeider med kreft, må forholde seg til henne, sier Wibe til Dagens Medisin.
Han trekker ikke minst frem hennes innsats med å stimulere til utvikling av kliniske kvalititetsregistre, som kreftbehandlere trenger for å kvalitetssikre og videreutvikle undersøkelse og behandling.
Langmark kan ikke få takket nok for de gode ordene hun fikk både under Onkologisk Forum og etterpå. Hun sier det var en ny opplevelse å eksponere følelser på den måten. Det ble en for sterk kontrast til de daglige utfordringene. På det interne seminaret noen dager senere var hun også helt uforberedt på oppmerksomheten som ble henne til del.
- Også da ble jeg helt satt ut av talen som ble holdt for meg, men da gråt jeg - med lyd, forteller hun når vi møter henne over en lunsj på hennes kontor.
Kunstkjenner
Frøydis Langmark er noe mer enn en fagperson, noe vi til fulle får demonstrert inne på kontoret hennes på Majorstuen i Oslo. Kunsten på veggene representerer en kontrast til de faglige papirbunkene på pult og i hyller. Fotografen og direktøren finner raskt tonen, og kunstdiskusjonen foregår på et høyt nivå. Ikke så rart, kanskje, for kunst og kultur er hennes ventil i en hektisk hverdag.
Hun har samlet så mange malerier og bøker at hun nå vil søke om å få bygge opp igjen låven på småbruket for å få plass. Hun forteller at hun har et følelsemessig forhold til kunst.
- Når gåsehudfaktoren slår inn, «løper» bildene nærmest etter meg, sier hun som forklaring på den store kjøpelysten.
Så får hun høre av de tre voksne barna at det ikke er plass til flere. Og nå som hun må ut av direktørkontoret, vet hun ikke annen råd for bøker og bilder enn den planlagte låven. Hjemme i Oslo, på småbruket, som hun og søsteren har etter foreldrene, og på hennes fiskerhus på Smøla, har hun bilder over alt.
I «Eventyrsalen» på småbruket har hun trykk av Kittelsen og andre eventyrillustratører. I det blå rommet sørger hun for at barn og barnebarn får oppleve historisk viktige malermotiver, slik at de kan kjenne dem igjen senere i livet. Det røde er Erotikkrommet, og det grønne har film som tema.
- Hvert bilde har en historie for meg. Se bare på redningsarbeideren som tar hånd om en skadet med sigaretten i munnviken, sier hun entusiastisk og peker mot veggen.
Ble ikke kvitt henne
Patolog Langmark ble bedt om å komme til Kreftregisteret i 1980, og etter et par år ble hun forfremmet til leder av registeret. Mektige personer i helsevesenet hadde nok helst sett henne forlate denne posisjonen for lenge siden. For det har blåst friskt rundt den frittalende direktøren, som staket ut kursen sin allerede på åttitallet.
Mange har forsøkene vært på å innlemme Kreftregisteret - institutt for populasjonsbasert kreftforskning - under Folkehelsas vinger. Men hun og de 150 medarbeiderne har stått han av, og har mot alle odds klart å holde fast ved nærheten til kreftklinikken og kreftforskningen.
Det er i samspillet med klinikken at nøkkelen til suksess ligger, etter hennes syn.
- Jeg mener at vi ikke har råd til å registrere alt, slik som inngrodde tånegler, blindtarmbetennelse eller urinlekkasje. Vi bør samle oss om de alvorlige og store sykdomsgruppene, som for eksempel hjerte- og karsykdommene, kreftsykdommene, nevrologiske tilstander og «metabolske» lidelser, mener hun.
Kvalitetsbevisst
Allerede midt på 1980-tallet tok hun og den tidligere kollegaen Jarle Norstein de første skrittene mot det som skulle bli dagens kliniske kvalitetsregistre. I dag samhandler klinikere fra hele landet og Kreftregisterets ansatte gjennom syv slike registre, og flere skal det bli - brystkreftregisteret er neste skudd på stammen.
- Vi regner med å flytte til Montebello. Der er håpet å bygge ut Kreftregisteret videre sammen med blant andre patologer, bildediagnostikere og klinikere, sier hun om sin kongstanke om denne koalisjonen mellom disse fagfolkene og Kreftregisterets tverrfaglige team av eksperter innen medisin, biologi, statistikk og IT.
 I panel-laboratorier for radiologi, patologi, klinisk-kjemiske vurderinger og Janus serumbank, ser hun for seg at åtte-ti fagfolk om gangen kan møtes for å sammenligne diagnoser og evaluere kvaliteten på undersøkelse og behandling basert på Kreftregister-databasene. Disse laboratoriene vil hun gjerne også utnytte til prosjekter mellom kvalitetsregistrene, årsaksforskerne og legemiddelindustrien, vel vitende om at kreftklyngen Oslo Cancer Cluster er lokalisert i nærheten.
Ved hjelp av personidentifiserbare data fra unnfangelse, via screening, diagnostisk utredning, behandling, oppfølging og langtidsovervåking, vil Frøydis Langmark følge kreftutviklingen i befolkningen fra vugge til grav.
- Vår kombinasjon av klinikk, kreftregister og populasjonsbasert kreftforskning er unik på verdensbasis, sier hun ubeskjedent.
Stormfulle år
De siste årene har hun nesten kontinuerlig jobbet i motvind. Ikke sjelden har det vært storm i de kastene hun har vært utsatt for: Sudbø-saken om forskningsjuks, der Kreftregisterets data var misbrukt. Varslersaken, der innspill fra en tidligere ansatt sørget for at hun fikk Riksrevisjonen på nakken.
Og i år krevde Datatilsynet at Kreftregisteret måtte slette data fra 600.000 kvinner i Mammografiprogrammet, dersom hun ikke sørget for at det ble innhentet samtykke fra hver enkelt. I siste liten, etter intens arbeidsinnsats fra Langmark og hennes medarbeidere, kom beskjeden fra helse- og omsorgsministeren om at det blir en forskriftsendring som vil sikre de historiske dataene.
Medietrykket har vært stort i kjølvannet av disse sakene, men hun konstaterer at både hun og Kreftregisteret har kommet velberget ut av alle stormene. Stort sett har hun et ålreit forhold til mediene, men hun var ganske rystet over NRK i den såkalte Sømna-saken på Helgelandskysten.
Opphopning med 40 til bords
En kiropraktor slo alarm om opphoping av kreft etter Tjernobyl-katastrofen, noe som resulterte i et sensasjonsoppslag på Dagsrevyen en lørdag kveld.
- Jeg hadde 40 til bords hjemme, da jeg og helsedirektør Anne Alvik og helsebyråden i Oslo fikk 15 minutter på oss rett før sending til å kommentere det journalisten hadde brukt flere måneder på å grave frem. Og da vi etter noe tid fikk frem de korrekte kreftdataene som sto i skarp kontrast til det som var lagt frem i Dagsrevyen, møtte vi motstand. Dette til tross for at vi faktisk selv var bekymret for de tre tilfellene av hjernesvulst som faktisk var påvist av kiropraktoren. Dette var på ingen måte en profesjonell arroganse fra vår side, understreker hun.
De klaget saken til Kringkastningsrådet, men i dag innser hun at de burde klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg.
- Da hadde vi nok fått medhold, tror hun.
Håper ikke alle har slått opp
Etter Sudbø-saken ble det laget et stort portrett av henne i en av tabloidene, der hun blant annet ga uttrykk for at det kan bli ensomt med en krevende lederjobb. Det ville derfor vært godt å komme hjem til en som man kunne glede seg sammen med og søke trøst hos.
- Dette var ikke ment som noen kontaktannonse fra min side, men et helt selvfølgelig uttrykk for hva de fleste av oss som mennesker trenger og lengter etter, sier kvinnen som har to samlivsbrudd bak seg, og som har levd alene de siste årene.
- Jeg skulle gjerne hatt en ny, stor kjærlighet i livet mitt, men man skal ikke undervurdere friheten. Frihet er en komplisert affære. Har du den ikke, lengter du etter den - og har du den, ønsker du å innskrenke den med en partner.
- Hva skal du gjøre nå?
- Jeg håper at de gamle vennene mine ikke har «slått opp» med meg på grunn av all avstanden arbeidet har innebåret, men ellers har jeg både planer og «options» som må gå seg til litt.

Frøydis Langmark

Direktør ved Kreftregisteret - institutt for populasjonsbasert kreftforskning

Aktuelt: Forlater direktørstolen ved årsskiftet
Alder: 70 år
Utdanning: Lege og spesialist i patologi
Sivil status: Skilt, tre voksne barn, fem barnebarn
Nåværende verv: Styreleder i Statistisk sentralbyrå, leder av representantskapet i Kreftforeningen, medlem i Nasjonalteaterets bedrifts-forsamling. Direksjonen i Polyteknisk Forening, Frischsenteret og i en rekke styrer, råd og utvalg knyttet til kreft, medisin og andre samfunnsområder.
Tidligere verv: Styreleder i Norges Forskningsråd, president i Polyteknisk Forening, leder av Den norske patologforening samt en rekke andre styreverv - blant annet medlem i bedriftsforsamlingen i Norsk Hydro, Livsforsikrings-selskapenes Medisinsk-Statistiske Institutt, Forsvarets forskningsinstitutt, Norsk Samfunnsvitenskaplig Data-tjeneste og en rekke andre verv knyttet til kreft, helse og utdanning.
 

Dagens Medisin 20/10