Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kostnader stopper ny øyemedisin

Snart godkjennes et nytt legemiddel mot øyesykdommen AMD, som er hovedårsaken til synstap hos personer over 50 år. Men behandlingen er så kostbar at flere leger vurderer å bruke et legemiddel som ikke er godkjent for behandlingen.

Publisert: 2007-03-19 — 12.41 (Oppdatert: 2015-05-21 — 21.24)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Det nye preparatet, Lucentis (ranibizumab) er det første legemidlet som i store, randomiserte undersøkelser har vist seg å forbedre synet hos personer som lider av den våte formen for aldersrelatert makula-degenerasjon (AMD). Det er alle-rede godkjent i EU, og produsenten regner med at det blir tilgjengelig i Norge rundt 20. mars.

Gullstandarden har vært PDT - fotodynamisk terapi (laser) - som bremser og stabiliserer synet i rundt halvparten av tilfellene. Noen få bedrer synet.

Effekt
Siden 2005 har både norske og utenlandske øyeleger brukt et annet legemiddel mot den samme sykdommen, nemlig Avastin (bevacizumab), med indikasjonen kolorektalkreft.

Gjennom klinisk praksis og flere mindre studier er det vist at legemidlet har god effekt på AMD, men det er ikke gjennomført store, randomiserte studier på legemidlet, og det er ikke godkjent for bruk ved AMD.

Avastin og Lucentis har mange farmakologiske likhetstrekk og er forsket frem av det samme amerikanske legemiddelfirmaet, Genetech, men markedsføres i Norge av henholdsvis Roche og Novartis.

Det er trolig, men ikke vist, at effekten av de to stoffene er sammenlignbar.

Prisforskjeller
Prisen på de to legemidlene er ulik. Mens Avastin er prislagt ut fra at man bruker en større dose til kreftbehandling, brukes en mye mindre dose til øyet. Ifølge medisinsk direktør Tove Sigstad Karlsrud i Novartis Norge vil en behandling med Lucentis koster cirka 12.600 kroner.

Hver pasient skal ha seks behandlinger i løpet av et år, slik at årsprisen blir rundt 75.000 kroner.

Kostnadene for behandling med Avastin er helt nede i 200-300 kroner pr. injeksjon - avhengig av hvor mange pasienter som kan behandles med en ampulle. Hver ampulle koster 3800 kroner og inneholder 4 ml - det benyttes 0,05 ml til hver behandling. Ettersom holdbarheten er begrenset, behandles flere pasienter samme dag med samme ampulle.

Fortviler
Behandlingen skal i utgangspunktet gis månedlig, og det er uvisst hvor lenge pasienten må behandles. - For en del pasienter dreier det seg sannsynligvis om flere år, slik at den økonomiske effekten kan bli stor, mener overlege Kristian Fossen ved Øyeavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Ved Ullevål universitetssykehus (UUS) brukes Avastin på grunn av prisen. - Det er ganske fortvilende at vi ikke har råd til å bruke et produkt som er utviklet til behandling av øyne, sier seksjonsoverlege Ragnheidur Bragadóttir ved Retinaseksjonen på Øyeavdelingen ved UUS. Sykehuset samler de opp flere pasienter som i løpet av samme dag behandles med Avastin.

Også ved UNN følges samme metode.

- Vi kan ha opptil 15 pasienter på en dag som får behandling fra samme ampulle, bekrefter Fossen. I motsetning til ved UUS er det ikke tatt stilling til hvilket legemiddel UNN skal benytte nå som Lucentis blir godkjent i Norge.

- Vi har ikke fått noen signaler på at vi ikke kan bruke Lucentis, men det er klart at også vi preges av de innsparingstiltakene som UNN står over for, sier Fossen.

Legenes ansvar
Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket sier det er opp til legene selv om de vil bruke et uregistrert legemiddel. - Norske leger står fritt til å bruke et legemiddel utenom godkjent indikasjon. Men legene må selv sørge for å holde seg oppdatert på eksisterende data på legemidlet i forhold til bruksområdet, sier Madsen.

- Skal vi ta i bruk et godkjent, men svært dyrt legemiddel, eller skal vi bruke et uregistrert, men billig preparat? Som kliniker synes jeg det er uhyre vanskelig å skulle bestemme hvilket av disse legemidlene vi skal bruke. For oss skaper dette både juridiske og etiske dilemmaer, sier Fossen.

Må avklares prinsipielt
Han etterlyser en mer prinsipiell debatt om temaet. - Dette bør avgjøres på et høyere nivå, sier Fossen.

Han støttes av Bragadóttir, som har bedt Kunnskapssenteret om en kunnskapsoppsummering av Avastin og Lucentis.

- Vi er positive til en slik redegjørelse og vil utføre den, sier assisterende direktør Berit Mørland i Kunnskapssenteret. Hun kan ikke si når sammenligningen vil være ferdig, men håper dette skjer innen juni i år.

National Eye Institute i USA finansierer en multisenter-, prospektiv sammenligningsstudie av Lucentis og Avastin, men resultatet vil ikke foreligge før i 2009.

Aldersrelatert makula degenerasjon (AMD)

Aldersrelatert makula-degenerasjon (AMD) kan i verste fall føre til blindhet - og er den hyppigste årsaken til synstap hos personer over 50 år i den vestlige verden.

- Det oppstår cirka 2000 nye tilfeller hvert år.

- Det finnes to former for AMD - tørr og våt. Den tørre varianten utgjør cirka 85 prosent av tilfellene, men våt AMD forårsaker de fleste tilfellene av synstap.

- Ved AMD dannes nye kar i makula. Disse er skjøre og lekker væske og blod som fører til ødem. Ubehandlet dannes det arrvev som ødelegger makula og fører til svekket sentralsyn.

- Alder er den største risikofaktoren for AMD. Arv, kjønn (kvinner), rase (hvit), lys farge på iris, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, sollys og kosthold er andre risikofaktorer.

- Ranibizumab inneholder anti-VGEF-molekyl, som hindrer dannelsen av nye, syke blodkar under netthinnen. To kontrollerte, randomiserte, multisenterstudier viste at 90 prosent opprettholdt - og 40 prosent forbedret synet av legemidlet.

Dagens Medisin 06/07

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!