Høytrykk mot høyt blodtrykk
Sverre E. Kjeldsen har kontroll over det meste. Men ikke over datterens yrkesvalg.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
På Sverre E. Kjeldsens kontor har det i mange år ikke vært en ren flate å hvile blikket på. Gjennom 25 år har han stablet sten på sten og kunnskap på kunnskap. Det du ikke finner i permer, mapper, bøker og dokumentbunker på professorens overfylte kontor, er ikke verd å vite om moderne blodtrykksforskning.
Og innehaveren insisterer på at han har full kontroll: - Kontoret har ikke vært ryddet på 20 år, men jeg kan finne hva som helst i løpet av ti minutter.
Det kunne ikke falle oss inn å lure på om han snakker sant. Dette er Sverre Kjeldsens hjemmebane, og der er han suveren:
- Jeg mener det går en rød tråd gjennom alt jeg har gjort. Det jeg står for, bør være konsistent, og jeg ønsker ikke å bli tatt med buksene nede.
Sirkus tiazid
Sverre E. Kjeldsen har gjort det til sin livsoppgave å bekjempe høyt blodtrykk. Men noen ganger stiger blodtrykket likevel. Som da han fra Dagbladets førsteside en februarmorgen i 2004 forkynte at blodtrykkssenkende tiazider kunne være jevngodt med rottegift. For å gjøre en lang og omstendelig historie kort, hadde Stortinget vedtatt å endre refusjonskriteriene ved behandling av ukomplisert høyt blodtrykk. Legene skulle tvinges til å gi nye blodtrykkspasienter vanndrivende medisiner, såkalte tiazider, som førstevalg fordi de var billigst. - Et vedtak som i verste fall ville ta livet av tusenvis av pasienter, mente Kjeldsen, som snakket rett fra leveren på et medisinsk debattmøte. - I medisinsk sammenheng var sammenligningen med rottegift (blodfortynnende warfarin) kurant, men i denne sammenhengen var det ikke ment som mer enn en bisetning. Tatt ut av sin sammenheng i Dagens Medisin, og deretter i Dagbladet, ble det noe helt annet, og hele debatten sporet av, sier Kjeldsen. Ett års opprydding
Kjeldsen fremholder at han har vært en av de varmeste forsvarerne av riktig bruk av tiazider, det vil si i kombinasjonsbehandling, både i Norge og internasjonalt. Men medisiner skal ikke velges fordi de er billige. De må velges hvis de er de beste i det enkelte tilfelle og effektivt kan senke blodtrykket. Rottegiftsirkuset kuliminerte med at Kjeldsen ble beskyldt for desinformasjon og innklaget til Legeforeningens etiske råd, parallelt med at 118 kolleger fra fagmiljøene skrev brev til helseministeren og støttet Kjeldsen i at tiazidkravet måtte endres. Kjeldsen brukte et år på det han kaller «oppryddingsarbeidet», og har full oversikt over hvert ord som ble sagt. - Det ligger her alt sammen, sier Kjeldsen og peker på en velfylt blå ringperm i en av bunkene på bordet mellom oss. Hyperaktiv
Sverre E. Kjeldsen debatterer ofte og gjerne, men foretrekker å gjøre det i faglige fora. Han er tilsynelatende ustoppelig til stede som forsker, forfatter og foredragsholder både i norske, europeiske og internasjonale sammenhenger. Han er president i European Society of Hypertension, styremedlem i Norsk Hypertensjonsforening, som han i sin tid også var medinitiativtaker til, han er aktiv som redaktør og redaksjonsmedlem og er en ustoppelig forfatter. På merittlisten har han rundt 200 vitenskapelige artikler og et tilsvarende antall kommentar- og oversiktsartikler i norske og internasjonale tidsskrifter. Kan ikke mannen ta det litt rolig? - Jeg gjør jo dette fordi det er faglig utfordrende, og man må slå til når interessen er der. Da jeg bodde i USA, lærte jeg at man måtte ankomme dagen i forveien, spise middag med arrangørene om kvelden og holde foredrag neste dag. Jeg klarte det i noen år, men ikke nå lenger. Nå spiser jeg fastfood på flyplassene, og reiser frem og tilbake på dagen så sant det er mulig. - Du vet, reisevirksomheten må balanseres opp mot hensynet til familien, sier mannen som normalt jobber 15 timer i døgnet og anslår at han har rundt 100 reisedager i året. Legemiddelindustrien
Sverre Kjeldsen har vært sentral i et titalls store internasjonale blodtrykksstudier, de største med et budsjett på opp mot én milliard kroner. - Slikt er ikke det offentlige villige til å betale for, så da må vi ut på markedet etter andre samarbeidspartnere, sier Sverre Kjeldsen. Som glatt hever seg over antydninger om at han har vel tette bånd til legemiddelindustrien. - Denne problemstillingen dukker opp med jevne mellomrom, men alle bindinger er blitt avvist i 25 år. Vi skriver selv protokollene, jeg får flybilletter, og gleden av bidra. Resten er ren veldedighet. Alle mine studiehonorarer går til sykehuset. - Jeg har en vanlig sykehus- og universitetsinntekt på trekvart million i året og blir definitivt ikke rik av å drive forskning. Det er et bevisst valg. - Jeg tror fortsatt på et offentlig helsevesen selv om det er mørke skyer på himmelen, sier Sverre Kjeldsen, og legger til at han har tro på at den rødgrønne regjeringen kan være positiv for det offentlige Helse-Norge. Dette til tross for sin fortid som lyseblå og hyperaktiv Unge Høyre-aktivist. Politikk og bleier
Rundt 1970 het Kjeldsens hovedmotstandere Allern, Øgrim og Steigan. Åstedet var Teisen gymnas, der diskusjonene bølget heftig om EU, Kina og Albania. Med seg på det konservative laget hadde Kjeldsen blant andre Per Danielsen og Sven Grønnern. - Jeg følger fortsatt intenst med i politikken, men det er lenge siden jeg var politisk aktiv. Etter at jeg bodde i USA, kunne jeg ikke lenger se forskjell på de politiske partiene i Norge. Men mine venner i dag er nok fortsatt hovedsakelig i den borgerlige leir. Og min kones venner i den andre, sier Sverre Kjeldsen, før han skynder seg å tilføye: - Men det er da ikke interessant! Han legger armer og ben i kors og snurrer på kontorstolen. - Min kone kommer til å stryke alt dette. Men hun sa jeg kunne snakke om barna, sier fembarnsfaren, som påstår at han ikke har hatt et bleiefritt år på over 25 år, og at han kunne skrevet en vitenskapelig avhandling om bleienes utvikling i disse årene. Han nøyer seg med konklusjonen: - De er blitt bedre, og de er blitt billigere. Arvesynden
Om noen skulle være i tvil, har Sverre Kjeldsen altså tatt sin sin del hjemme. - I 1980 var jeg den første legen på Lovisenberg som tok pappapermisjon. Jeg sa fra ved juletider om at jeg kom til å bli borte i juni, men det var ingen som tok det alvorlig. Dermed måtte overlegene selv ta vaktene mine. Det var kanskje litt militant. - Men en avtale er en avtale, sier Kjeldsen. Han er tross alt sønn av en yrkesmilitær. Å følge i farens militære fotspor, var imidlertid aldri aktuelt: - Uniformer fikk jeg tidlig nok av. Sverre Kjeldsens eldste datter har imidlertid ikke vært like lettskremt, og nylig var hun ferdig med medisinstudiet. Men egentlig ville opphavet gjerne advart sitt avkom mot yrkesvalget: - Det er da ikke noe liv å være doktor. Du bare jobber hele tiden. Opphav:
Sverre E. Kjeldsen har gjort det til sin livsoppgave å bekjempe høyt blodtrykk. Men noen ganger stiger blodtrykket likevel. Som da han fra Dagbladets førsteside en februarmorgen i 2004 forkynte at blodtrykkssenkende tiazider kunne være jevngodt med rottegift. For å gjøre en lang og omstendelig historie kort, hadde Stortinget vedtatt å endre refusjonskriteriene ved behandling av ukomplisert høyt blodtrykk. Legene skulle tvinges til å gi nye blodtrykkspasienter vanndrivende medisiner, såkalte tiazider, som førstevalg fordi de var billigst. - Et vedtak som i verste fall ville ta livet av tusenvis av pasienter, mente Kjeldsen, som snakket rett fra leveren på et medisinsk debattmøte. - I medisinsk sammenheng var sammenligningen med rottegift (blodfortynnende warfarin) kurant, men i denne sammenhengen var det ikke ment som mer enn en bisetning. Tatt ut av sin sammenheng i Dagens Medisin, og deretter i Dagbladet, ble det noe helt annet, og hele debatten sporet av, sier Kjeldsen. Ett års opprydding
Kjeldsen fremholder at han har vært en av de varmeste forsvarerne av riktig bruk av tiazider, det vil si i kombinasjonsbehandling, både i Norge og internasjonalt. Men medisiner skal ikke velges fordi de er billige. De må velges hvis de er de beste i det enkelte tilfelle og effektivt kan senke blodtrykket. Rottegiftsirkuset kuliminerte med at Kjeldsen ble beskyldt for desinformasjon og innklaget til Legeforeningens etiske råd, parallelt med at 118 kolleger fra fagmiljøene skrev brev til helseministeren og støttet Kjeldsen i at tiazidkravet måtte endres. Kjeldsen brukte et år på det han kaller «oppryddingsarbeidet», og har full oversikt over hvert ord som ble sagt. - Det ligger her alt sammen, sier Kjeldsen og peker på en velfylt blå ringperm i en av bunkene på bordet mellom oss. Hyperaktiv
Sverre E. Kjeldsen debatterer ofte og gjerne, men foretrekker å gjøre det i faglige fora. Han er tilsynelatende ustoppelig til stede som forsker, forfatter og foredragsholder både i norske, europeiske og internasjonale sammenhenger. Han er president i European Society of Hypertension, styremedlem i Norsk Hypertensjonsforening, som han i sin tid også var medinitiativtaker til, han er aktiv som redaktør og redaksjonsmedlem og er en ustoppelig forfatter. På merittlisten har han rundt 200 vitenskapelige artikler og et tilsvarende antall kommentar- og oversiktsartikler i norske og internasjonale tidsskrifter. Kan ikke mannen ta det litt rolig? - Jeg gjør jo dette fordi det er faglig utfordrende, og man må slå til når interessen er der. Da jeg bodde i USA, lærte jeg at man måtte ankomme dagen i forveien, spise middag med arrangørene om kvelden og holde foredrag neste dag. Jeg klarte det i noen år, men ikke nå lenger. Nå spiser jeg fastfood på flyplassene, og reiser frem og tilbake på dagen så sant det er mulig. - Du vet, reisevirksomheten må balanseres opp mot hensynet til familien, sier mannen som normalt jobber 15 timer i døgnet og anslår at han har rundt 100 reisedager i året. Legemiddelindustrien
Sverre Kjeldsen har vært sentral i et titalls store internasjonale blodtrykksstudier, de største med et budsjett på opp mot én milliard kroner. - Slikt er ikke det offentlige villige til å betale for, så da må vi ut på markedet etter andre samarbeidspartnere, sier Sverre Kjeldsen. Som glatt hever seg over antydninger om at han har vel tette bånd til legemiddelindustrien. - Denne problemstillingen dukker opp med jevne mellomrom, men alle bindinger er blitt avvist i 25 år. Vi skriver selv protokollene, jeg får flybilletter, og gleden av bidra. Resten er ren veldedighet. Alle mine studiehonorarer går til sykehuset. - Jeg har en vanlig sykehus- og universitetsinntekt på trekvart million i året og blir definitivt ikke rik av å drive forskning. Det er et bevisst valg. - Jeg tror fortsatt på et offentlig helsevesen selv om det er mørke skyer på himmelen, sier Sverre Kjeldsen, og legger til at han har tro på at den rødgrønne regjeringen kan være positiv for det offentlige Helse-Norge. Dette til tross for sin fortid som lyseblå og hyperaktiv Unge Høyre-aktivist. Politikk og bleier
Rundt 1970 het Kjeldsens hovedmotstandere Allern, Øgrim og Steigan. Åstedet var Teisen gymnas, der diskusjonene bølget heftig om EU, Kina og Albania. Med seg på det konservative laget hadde Kjeldsen blant andre Per Danielsen og Sven Grønnern. - Jeg følger fortsatt intenst med i politikken, men det er lenge siden jeg var politisk aktiv. Etter at jeg bodde i USA, kunne jeg ikke lenger se forskjell på de politiske partiene i Norge. Men mine venner i dag er nok fortsatt hovedsakelig i den borgerlige leir. Og min kones venner i den andre, sier Sverre Kjeldsen, før han skynder seg å tilføye: - Men det er da ikke interessant! Han legger armer og ben i kors og snurrer på kontorstolen. - Min kone kommer til å stryke alt dette. Men hun sa jeg kunne snakke om barna, sier fembarnsfaren, som påstår at han ikke har hatt et bleiefritt år på over 25 år, og at han kunne skrevet en vitenskapelig avhandling om bleienes utvikling i disse årene. Han nøyer seg med konklusjonen: - De er blitt bedre, og de er blitt billigere. Arvesynden
Om noen skulle være i tvil, har Sverre Kjeldsen altså tatt sin sin del hjemme. - I 1980 var jeg den første legen på Lovisenberg som tok pappapermisjon. Jeg sa fra ved juletider om at jeg kom til å bli borte i juni, men det var ingen som tok det alvorlig. Dermed måtte overlegene selv ta vaktene mine. Det var kanskje litt militant. - Men en avtale er en avtale, sier Kjeldsen. Han er tross alt sønn av en yrkesmilitær. Å følge i farens militære fotspor, var imidlertid aldri aktuelt: - Uniformer fikk jeg tidlig nok av. Sverre Kjeldsens eldste datter har imidlertid ikke vært like lettskremt, og nylig var hun ferdig med medisinstudiet. Men egentlig ville opphavet gjerne advart sitt avkom mot yrkesvalget: - Det er da ikke noe liv å være doktor. Du bare jobber hele tiden. Opphav:
| Sverre E. Kjeldsen Født: 1954. Privat: Er gift og har fem barn i alderen 3 til 26 år. Utdanning/yrkesliv: Medisinsk embetseksamen 1979. Doktorgrad 1984. Professor og seksjonsoverlege Ullevål universitetssykehus, Hjertemedisinsk avdeling. Professor University of Michigan, Department of Cardiovascular Medicine. Verv: President i European Society of Hypertension. Publikasjoner: Har publisert ca. 200 vitenskapelige artikler og 200 kommentar- og oversiktsartikler. |
Bilag: Hjerte & kar, Dagens Medisin 20/05
Sidsel Hjelme
