Når gratisarbeid og skippertak blir normaltilstanden, er det ikke dugnad

Knut Fredrik Thorne tegner i sitt innlegg 2. oktober et forvrengt bilde av virkeligheten i norsk helsevesen. Han setter leger og pasienter opp mot hverandre i en falsk konflikt, og reduserer Legeforeningens legitime bekymringer til sutring fra en «privilegert gruppe». Det er ikke bare en fornærmelse mot en hardtarbeidende yrkesgruppe. Det er en farlig avsporing fra en debatt som handler om pasientenes sikkerhet. 

TV 2 har nylig dokumentert at 1980 leger har sluttet ved norske sykehus på under tre år. Erfarne spesialister og unge i starten av karrieren. Kirurger, barneleger, onkologer. Dette er ikke et hjørnetilfelle, det er en systemsvikt. Likevel mener Thorne at Legeforeningen «maler fanden på veggen». 

Da er det kanskje ikke legene som overdriver, men Thorne som lukker øynene. 

Dugnad kan ikke bli normalen

Thorne romantiserer ordet «dugnad». Dugnad er å male klubbhuset eller rydde stranda. Det er ikke å jobbe 70 timer i uka, dekke netter alene på vakt og ofre helse og familieliv for å holde et underfinansiert system fra å kollapse. Når gratisarbeid og skippertak blir normaltilstanden, er det ikke dugnad, det er utnyttelse. Og en utbrent lege er ikke bare et arbeidsmiljøproblem. Det er en direkte risiko for pasientene. 

Thorne fremstiller det som om hver krone til legene er en krone mindre til pasientene. Sannheten er det motsatte: Investering i leger er investering i pasientbehandling. OECD-tallene er dessuten entydige: Mens spesialister i land som Tyskland og Storbritannia tjener over tre ganger snittlønnen, ligger norske leger nede på 1,7. Når 1980 leger slutter, koster det samfunnet langt mer i tapt kompetanse, rekruttering og vikarbyråer enn det ville kostet å gi dem bærekraftige vilkår. Stabile fagmiljøer gir tryggere behandling. Det er pasientene som taper når legene slutter, ikke når de blir verdsatt. 

Private plukker de enkleste pasientene

Thorne hyller private aktører som en positiv konkurranse. Han glemmer å nevne at de ofte plukker de enkleste pasientene, mens de offentlige sykehusene står igjen med de sykeste, mest komplekse tilfellene og utdanningsansvaret. At leger flykter dit, er ikke et sunnhetstegn. Det er et varsko.

Ja, helsetjenesten står overfor enorme utfordringer. Men å late som om teknologi og «smarte løsninger» alene kan løse dem, uten å adressere grunnbemanning og arbeidsvilkår, er den virkelige økonomiske fantasien. Du kan ikke drive avansert medisin uten leger som orker å stå i jobben. 

Legeforeningen maler ikke fanden på veggen. Vi beskriver brannen som allerede er i gang. 

Thorne etterlyser konstruktive forslag. Her er ett: Ta vare på legene. For uten leger, ingen pasientbehandling. Og da hjelper det lite med jurister som forteller oss at vi bare må være litt mer dugnadsåndige.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Legeforeningen maler fanden på veggen

Vi trenger et arbeidsliv som gjør at legene blir

Ja, vi trenger et arbeidsliv som gjør at legene blir