Sykepleierutdanningen har ikke blitt enklere, tvert imot

I kjølvannet av gladmeldingen fra helseminister Jan Christian Vestre, om at forskrivningsrett for spesialister i avansert klinisk allmennsykepleie nå sendes på høring, har debatten igjen rast om hva sykepleiere kan – og ikke kan – gjøre, og hva vår kompetanse er.

Som nyutdannet sykepleier og studentleder i Norsk Sykepleierforbund har jeg god innsikt i hvor krevende utdanningen faktisk er. Sykepleierstudenter skal gjennom et enormt pensum: anatomi, fysiologi, biokjemi, grunnleggende sykepleie, sykdomslære, farmakologi, mikrobiologi, teknologi, faglig ledelse – og mye mer. Vi lærer gjennom forelesninger, simuleringer og praksis, og forventes å mestre kliniske observasjoner, faglige vurderinger, tverrfaglig samarbeid og helhetlig pasientomsorg.

Alt dette på tre knappe år.

Blant studenter diskuteres det jevnlig om utdanningen burde forlenges til fire år. Ikke fordi vi vil gjøre studiet vanskeligere, men fordi mengden teori og kompleksiteten i faget vokser. Det er mer enn nok innhold til å fylle fire år – og det sier noe om hvordan ryktene om en «forenklet» utdanning ikke stemmer med virkeligheten vi står i.

Samtidig er universitets- og høyskolesektoren underfinansiert. Sykepleierstudenter merker dette spesielt godt: færre undervisere, mindre undervisningstid, og redusert oppfølging. Dette kan gi inntrykk av en enklere utdanning, men det er ikke det samme som at fagene faktisk blir enklere. Kravene i helsetjenesten øker – og det gjenspeiles i pensum, ferdigheter og læringsutbyttebeskrivelser. Forskriften for sykepleierutdanningen er nå under revisjon, og endringene peker nettopp i retning av høyere kompetansekrav.

Derfor feirer jeg gladmeldingen fra Vestre. Den handler ikke om å gi frislipp til alle sykepleiere, eller at en bachelorgrad kvalifiserer til forskrivningsrett. Den handler om å anerkjenne at sykepleiere med mastergrad og spesialistgodkjenning har en avansert kompetanse som helsevesenet trenger – og som bør tas i bruk fullt ut. Det gagner pasientene, helsetjenesten, og samfunnet.

Sykepleierutdanningen er ikke blitt enklere. Den er – og må være – både krevende og praksisnær. Dersom noe skal endres framover, bør det være finansieringen og rammevilkårene for å sikre kvaliteten, ikke å redusere kravene.

Ingen oppgitte interessekonflikter