REAGERER: Fra tillitsvalgt for Psykologforeningen ved Finnmarkssykehuset, Alf Martin Eriksen (t.h), har Tellef Inge Mørland (Ap) fått høre historien om hvordan det offentlige psykiske helsevernet i Finnmark har blitt tappet for det Finnmarkssykehuset omtaler som enorme ressurser – som følge av Helfos avtaler med private firmaer om psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling de siste årene. Utgiftene må dekkes over sykehusets eget budsjett.
Foto: Vidar Sandnes– Rart at ikke helseministeren ser på dette som et problem
– En regjering som forsvarer slike ordninger, må jo være interessert i at dette er på stell faglig, og ikke minst hvor mye det koster? undrer Ap-politiker.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Tellef Inge Mørland (Ap) er medlem i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget. Han har i flere omganger stilt helseministeren spørsmål i Stortinget om fristbruddordningen, og løftet de konsekvensene ordningen har for Finnmarkssykehuset.
Mørland reagerer særlig på at sykehuset ikke har noen innsynsrett i hva som skjer med pasientene.
– Her får sykehuset kun en faktura, og de aner ikke hvor lenge de må betale, eller hva de må betale. Det er viktig med løsninger som hjelper pasientene. Men man burde ha sett på om det var mulig å få tilbakeført pasientene til behandling i sykehuset, når de har fått på plass et velfungerende tilbud. Noen pasienter blir jo gående i årevis, og man vet ikke hva de egentlig får av behandling. Samtidig kutter man i sykehusbudsjettene. Ordningen går utover totaltilbudet til dem som sliter psykisk i Finnmark, mener Mørland.
Har pågått i årevis
– Dette har pågått i årevis. Jeg synes fortsatt det er veldig rart at helseministeren ikke ser på dette som en problemstilling: En regjering som forsvarer slike ordninger, må jo være interessert i at dette er på stell faglig, og ikke minst hvor mye det koster.
– Sykehuset har jo hatt fristbrudd i flere år?
– Kritikken vår går ikke på at det måtte andre løsninger til, selv om det er mer krevende å rekruttere folk i Finnmark. Jeg har ikke grunnlag for å si om Finnmarkssykehuset har prioritert godt nok. Jeg er glad for at det er mulig å finne andre løsninger. Men når det vedvarer år etter år, burde Finnmarkssykehuset ha fått andre verktøy for å være trygge på at pasientene får behandling. Og – det er klart at noen pasienter må ha oppfølging over lang tid, selv om man her får inntrykk av at noen har gått veldig lenge. Dette er et helt naturlig spørsmål å stille: Om de får et faglig godt nok tilbud når alt blir overlatt til den private – som ikke har noen plikt til å gi andre innsyn?, avslutter Mørland
