SKVIS: I flere land har kostnadsvekst og økonomisk skvis ført til hundrevis av apoteknedleggelser, og mange har mistet sitt lokale apotektilbud. Skal vi unngå samme utvikling, må vi handle nå, skriver Birgitte Lloyd, Bodil Røkke og Per T. Lund.

Apotekene må kompenseres for kostnadsveksten

Ett av tre apotek går med underskudd. Det kan ikke fortsette.

Publisert Sist oppdatert

I disse dager legges siste hånd på statsbudsjettet for 2026 – og det er nå helseminister Jan Christian Vestre må stå opp for apotekene. Uten en styrking av apotekenes økonomi, risikerer vi å uthule en av landets mest tilgjengelige og distriktsnære helsetjenester.

Norge har klare legemiddelpolitiske mål, som ikke kan nås uten et apotekvesen med høy faglig kvalitet. I flere år har imidlertid apotekenes økonomi gradvis blitt strammet til, fordi de faste takstene, den reelle betalingen for jobben apotekene gjør, ikke er justert i takt med prisveksten. Den såkalte avansemodellen har nå stått stille i åtte år, mens kostnadsveksten i apotekene taler sitt tydelige språk: Fra 2020 til 2023 økte husleie- og driftskostnader med over 40 prosent. Vestres eget direktorat konkluderte derfor i vinter med at apotekenes avanse burde økes. Vi håper nå at han lytter til egen ekspertise.

Neste gang krisen rammer, trenger vi fortsatt et bredt distribuert nettverk av apotek

Uholdbar situasjon

Ett av tre apotek går med underskudd. Det kan ikke fortsette. Apotekene er en uunnværlig del av norsk helseberedskap, og under pandemien viste landets 8000 apotekteknikere og farmasøyter hvor raskt de kan mobiliseres. Apotekene over hele landet holdt åpent mens resten stengte ned, og apotekpersonell over hele Norge var tilgjengelige for bekymrede og syke nordmenn. Apotekene var også en viktig del av Covid-vaksineringen. Neste gang krisen rammer, trenger vi fortsatt et bredt distribuert nettverk av apotek – bemannet med autorisert helsepersonell klare til å bidra.

Apotekene er viktige også i hverdagen, og vi ønsker å bidra til og utvikle bærekraftige helsetjenester. Vaksinasjon, legemiddelveiledning og oppfølging av pasienter kan være med på å avlaste resten av helsevesenet. I møte med eldrebølgen er det overordnede målet er god livskvalitet for den enkelte. Også her kan apotekene konkret bidra til riktigere og tryggere legemiddelbruk som gjør det mulig for flere eldre å bo lengre hjemme. Det forutsetter imidlertid at apotekene har økonomi til å satse på fag og pasient, ikke kun på å overleve.

Erfaringene fra Europa bør være en advarsel: I flere land har kostnadsvekst og økonomisk skvis ført til hundrevis av apoteknedleggelser, og mange har mistet sitt lokale apotektilbud. Skal vi unngå samme utvikling, må vi handle nå. Tilgjengelig helsekompetanse og distriktsvennlige lavterskeltilbud må settes pris på, også økonomisk.

Vi oppfordrer helseministeren til å sikre bærekraftige rammer for norske apotek nå i siste innspurt i budsjettprosessen for 2026. Det er en investering i beredskap, pasientsikkerhet – og i en helsetjeneste som må stå sterkt i møte med fremtidens utfordringer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS