To «kloke valg» fra Norsk forening for medisinsk mikrobiologi
Norsk forening for medisinsk mikrobiologi (NFMM) har kommet med to «kloke valg» for å unngå unødvendig testing.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
– Begge rådene handler om unødvendig testing. Det er en gjenganger i Gjør kloke valg. Tester man uten en tanke bak, blir man villedet til å behandle på feil grunnlag, sier Ketil Størdal, talsperson for Gjør kloke valg og spesialist i barnesykdommer.
Anbefalingene
- Unngå urindyrking ved fravær av symptomer hos voksne
Begrunnelsen er: «Asymptomatisk bakteriuri er definert som signifikant vekst av en uropatogen bakterie i en korrekt tatt urinprøve fra en pasient uten ledsagende symptomer på urinveisinfeksjon. Det er en vanlig tilstand, spesielt hos kvinner, og forekomsten øker ved alder.
Alle pasienter med permanent urinveiskateter vil utvikle bakteriuri. Asymptomatisk bakteriuri i den generelle ikke-gravide befolkningen er ikke assosiert med økt mortalitet og antibiotikabehandling er ikke vist å redusere forekomsten av symptomgivende urinveisinfeksjon.
Unødvendig antibiotikabehandling medfører risiko for medikamentbivirkninger samt kolonisering av urinveiene med mer resistente bakterier. Screening for asymptomatisk bakteriuri er derfor forbeholdt enkelte risikogrupper hvor behandling er indisert, som pasienter som skal til utvalgte urologiske prosedyrer, gravide med økt risiko for urinveisinfeksjon og nylig nyretransplanterte pasienter (< 3 måneder).»
– Dette rådet, om å unngå å teste for bakterier i urin, er noe barneleger også har løftet frem. Tester man uten mistanke for urinveisinfeksjon risikerer man å få svar som tyder på at man må behandle med antibiotika, men som rett og slett ikke er nødvendig.
– Tester man 100 barn som har luftveisinfeksjon, så vil tre urinprøver være falske positive. Det må være en tanke bak testen. En klok kliniker tenker før man tester, sier Størdal.
- Unngå å ta dyrkingsprøve av vaginalsekret for å påvise bakteriell vaginose
Begrunnelsen er: «Diagnosen bakteriell vaginose skal primært stilles klinisk av primærlege/ gynekolog ved hjelp av Amsel's kriterier. Ved funn av minst 3 av 4 av Amsel's kriterier kan man stille diagnosen:
- Tyntflytende, grålig homogen utflod
- pH > 4,5 (materiale tatt fra vaginalvegg, ikke fluor)
- Positive sniff-test (fiskelukt ved applikasjon av 1 dråpe 10 prosent kalilut til utflod på objekt glass på grunn av frigjøring av aminer)
- Minst 20 prosent clue-celler på vått (saltvanns) preparat.»
Antibiotika
Størdal sier mikrobiologene er opptatt av å bruke antibiotika på rett grunnlag.
– Testing på feil grunnlag kan føre til unødig antibiotikabehandling og til mer resistens, slik at antibiotika ikke virker når man faktisk har behov for det.
– Man har klart å kutte bruk av antibiotika med 30 prosent, det er en suksesshistorie. Det har vi greid blant annet ved å unngå unødvendig testing som fører til feilbehandling.
Så langt er det kommet inn «Gjør kloke valg» råd fra 17 foreninger og 87 anbefalinger er lansert.
– Det handler mye om overbehandling, men også om overdiagnostikk; testing på feil grunnlag som fører til overbehandling.
