Norsk studie: Skjult antibiotikaresistens gir terapisvikt
– Hvis vi ikke lenger kan få kontroll på infeksjoner, kan vi bare glemme alt vi kan om moderne medisin, sier forsker Theresa Wagner, ved CANS.
I en fersk oversiktsstudie har forskere ved CANS – Senter for nye antibakterielle strategier, UiT, beskrevet fenomenet skjult resistens.
Forekomsten av skjult resistens hos bakterier er ofte så lav at du ikke kan finne den med vanlige fenotypiske tester, som antimikrobiell følsomhetstesting av bakteriekulturer ved dyrking av bakteriekultur i agarskål.
Men når bakterien blir utsatt for antibiotika, kan den likevel hente frem ekstra forsvarsutstyr – antibiotikaresistens.
Én av en million bakterier
Forskerne kaller fenomenet «transiently silent acquired antimicrobial resistance» (tsaAMR) og har beskrevet at denne skjulte resistensen finnes i både Gram-positive og Gram-negative bakterier – og hos sykehusbakterier som enterokokker, stafylokokker og Klebsiella pneumoniae.
For å unngå terapisvikt og økende resistensutvikling anbefales leger og laboratorier å være bevisste på utfordringene knyttet til skjult resistens, og at vanlige fenotypiske tester bør utvides med tester på gen-nivå.
– Det er viktig for pasientene at de får riktig behandling og at legene er bevisste på dette slik at de kan gi behandling som til slutt virker, sier førsteforfatter og forsker Theresa Wagner ved CANS til Dagens Medisin.
Det er veldig få bakterier som har skjult resistens, og det er vanskelig å se det i fenotypiske tester – det gjelder kun én bakterie av en million.
– I en såkalt fenotypisk test i laboratoriet bruker vi «bare» ti tusen bakterier og derfor kan man ikke se det.
Det høres kanskje ikke så dramatisk ut når antallet er så lavt, men ved infeksjon vokser antallet bakterier veldig raskt, forklarer Wagner, og legger til at det kan være en milliard bakterier i infeksjonen.
Det betyr at plutselig er det ganske mange bakterier som kan forsvare seg. I tillegg kan bakteriene dele denne oppskriften med andre bakterier i infeksjonen slik at enda flere får forsvarsvåpen mot antibiotikumet og infeksjonen fortsetter, forteller hun.
Les også: Betydelig økning i bruk av antibiotika: – Kampen er ikke vunnet
– Kan spre seg til Norge veldig raskt
I tillegg til standardiserte fenotypiske tester, kan man bruke metoder som PCR og sekvensering av genmaterialet, for å finne ut om bakterier har skjult resistens og dermed evne til å bli resistente.
Slik kan man se på genkodene i arvestoffet. På gennivå klarer ikke bakteriene å skjule sin evne til å oppbevare forsvarsvåpen mot antibiotika og man kan se om bakteriene har oppskriften til å bli resistente mot antibiotika eller ikke, forklarer Wagner.
Ifølge forskeren er vi gode til å kombinere de ulike testene i Norge, men likevel tror hun at skjult resistens kommer til å bli et større problem fremover.
– Selv om jeg tenker at det går litt bedre i Norge enn i andre land, bor vi i en veldig sammenknyttet verden. Dersom det dukker opp andre steder, så kan det spre seg til Norge veldig raskt. Hvis vi ikke lenger kan få kontroll på infeksjoner, kan vi bare glemme alt vi kan om moderne medisin.
Wagner mener at studier på antibiotika ikke får nok støtte.
– Det er ikke så veldig attraktivt for selskaper å investere i det. Likevel trenger vi støtte - og man kan ikke bare overlate det til universiteter.
Les også: UNN-forskere oppdaget ny mekanisme for antibiotikaresistens
Behov for global innsats
Nær fem millioner dødsfall globalt i 2019 kan være knyttet til antimikrobiell resistens (AMR), ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Innen 2050 anslås det at opptil ti millioner mennesker kan dø av det hvert år.
En rapport fra FNs miljøprogram UNEP slår fast at kampen mot AMR må føres på svært mange felt.
Rapporten fastslår at verdens regjeringer spesielt må gjøre en innsats for å begrense spredningen av resistente bakterier via miljøet, som blant annet havner der på grunn av bakterier fra mennesker.
Økt bruk, og misbruk, av antimikrobielle midler og andre mikrobielle stressfaktorer, som forurensning, skaper gunstige forhold for mikroorganismer til å utvikle resistens både hos mennesker og miljø fra kilder som kloakk, heter det i FN-rapporten.
Bredspektret antibiotika over disken
- Er det noe man har lært av covid, er det at når stater, forskningsmiljøer og privat næringsliv går sammen, kan man løse store globale utfordringer på rekordtid. Det gjelder at man har den situasjonsforståelsen av at dette er en snikende krise som vil bli større om vi ikke agerer raskt, uttalte styreleder i Leger uten grenser, Erlend Grønningen, til Dagens Medisin i forbindelse med Bill Gates' Oslo-besøk tidligere denne måneden.
Grønningen pekte på at apoteker i store deler av verden selger medisin nesten uregulert.
– Du får kjøpt bredspektret antibiotika over disken og det er en annen kultur for forskriving av antibiotika i dyrehold. I tillegg er det uren produksjon med lekkasje av antibiotika i nærmiljø.
Les mer: Bill Gates i Norge: – Hvis du bryr deg om barns liv, vil du jobbe med smittsomme sykdommer
– Det som rike land gjør, med svært dyre løsninger, vil ikke hjelpe i fattige land. Der må vi sikre at primærhelsetjenesten har sanitære forhold – spesielt under fødsel. Det er et problem som ikke finnes i den rike verden, uttalte Bill Gates, Microsoft-gründer og grunnlegger av Bill & Melinda Gates Foundation.
