Tre føringer helseforetakene må følge opp i rusbehandlingen

Rusbehandlingstilbudet i Helse Sør-Øst har de siste årene vært preget av kaotiske anbudsrunder, rettslige konflikter og stor usikkerhet. For de ideelle rusbehandlingsinstitusjonene som har avtale med Helse Sør-Øst, har uforutsigbarheten gitt negative følger for en allerede skrantende økonomi og utfordringer med å rekruttere fagpersonell. Ikke minst har situasjonen for pasientene vært krevende. De vet ikke om stedet der de får rusbehandling overlever de rigide kravene fra helseforetaket.

 I forbindelse med den årlige helsetalen 13. januar, ble oppdragsbrevene til helseforetakene lagt ut. Helseministerens marsjordre om flere avtaler med ideelle og sikring av pasientrettigheten om fritt sykehusvalg, må få konsekvenser for rusbehandlingstilbudet og nye anbudsrunder. Problemet er at viljen hos helseforetakene stopper opp lenge før tiltakene når ideell sektor og personer med rusmiddelavhengighet.

 Det er særlig tre temaer i oppdragsdokumentene som er relevante for TSB og det ideelle behandlingstilbudet: Fritt sykehusvalg, bruk av ansattressurser og kvinnehelse.

«Fritt» sykehusvalg?

Fritt sykehusvalg har over flere år bare vært en teoretisk mulighet innen Helse Sør-Øst. En undersøkelse utført av Blå Kors viser at bare 35 prosent av pasientene vet at de kan velge hvor de vil få behandling, dette på tross av at nesten tre av fire mente at å kunne velge behandlingssted er viktig. I stedet for å informere rusmiddelavhengige om hvilke rettigheter de har, har Helse Sør-Øst de siste årene brukt egne behandlingsplasser i offentlig regi. Dette gjør ikke bare at pasientene får et mindre mangfoldig behandlingstilbud, men også at de ideelle sitter på ledig kapasitet som det offentlige ikke bruker, selv om det er helseforetakene som har inngått avtaler om disse plassene. Dette er en usedvanlig dårlig måte å forvalte ressursene på.

Urimelige krav som ikke bedrer kvaliteten

Helseforetakene pålegger også de ideelle institusjonene en stor utgiftspost gjennom å gjøre nesten samtlige kvalitetskrav til et spørsmål om ansattressurser. Problemet er ikke krav til kvalitet, men mangelen på faglig begrunnelse for hvordan ressursene skal brukes. Det er ikke dokumentert at pålagte nattevakter i alle typer tiltak gir bedre behandling. Derimot bidrar kravene til økte kostnader, hardere konkurranse om knapp spesialistkompetanse og mindre handlingsrom for faglige vurderinger lokalt. Her burde helseforetakene lytte til helse- og omsorgsministeren og sørge for at de ansatte kan bruke tiden sin på en måte som er det til det beste for pasientene.

I forrige anbudsrunde presset helseforetakene ideelle aktører til å konkurrere med kommersielle aktører, noe som går utover både kvaliteten og truer med å bryte opp etablerte fagmiljøer. Å reservere anbudet for ideelle i kommende anbudsrunde, er ikke bare en anerkjennelse av deres egenart, men premierer også jobben ideell sektor har gjort for å utvikle TSB som eget område og for å gi pasienter kvalitetssikret rusbehandling. Når Vestre understreker at han ønsker flere langsiktige avtaler med ideelle aktører, bør den åpenbare konsekvensen være at kommende TSB‑anbud reserveres for ideell sektor.

Helse Sør-Øst ignorerer kvinnehelse

Regjeringen har gjennom flere år løftet kvinnehelse og viktigheten av et godt behandlingstilbud tilpasset kvinner. Helse Sør-Øst ser derimot ikke behovet for kjønnsdelte behandlingstilbud i helseregionen, noe som gjør at ett av få kjønnsdelte behandlingstilbud, Kvinnekollektivet Arken, står i fare for å bli lagt ned. Avtalene med Fossumkollektivets kjønnsdelte avdelinger for ungdommer og unge voksne ble ikke videreførte.

Kvinnehelseutvalget slo fast i 2023 at kjønnsdelt rusbehandling har effekt. Når Helse Sør-Øst likevel velger å se bort fra både forskning og politiske føringer, er det kvinnelige ruspasienter som betaler prisen.

I strid med politiske signaler

I møte med ideell sektor og rusbehandlingen generelt beveger Helse Sør-Øst seg i motsatt retning av den kursen helse- og omsorgsministeren har staket ut. Actis forventer at helseforetaket i 2026 følger opp signalene fra helsetalen og oppdragsbrevet, også i rusbehandlingen.

Det er på tide å sette ruspasientenes behov først og ikke helseforetakenes behov for kontroll.