Tidlig oppdagelse av lungekreft er en viktig helseinvestering

Nylig la kreftregisteret frem krefttall for 2025. De gir en påminnelse om at lungekreft fortsatt er den mest dødelige kreftformen vi har i Norge. I fjor fikk 3 405 personer diagnosen, og 2 249 døde av lungekreft. Antallet som lever med lungekreft er tredoblet de siste tjue årene. Bak tallene ligger selvfølgelig livene til pasientene og pårørende, men også store samfunnskostnader knyttet til økt belastning på helsetjenesten, behandling og oppfølging.

Samtidig vet vi at tidspunktet for når kreften oppdages er avgjørende. Overlevelsen ved sent stadium ligger rundt 8–9 prosent, mens den kan være opp mot 70 prosent dersom lungekreftsykdommen oppdages tidlig.

Hvordan organiserer vi helsetjenesten slik at flere får oppdaget lungekreft i et tidlig stadium, og en vesentlig bedre mulighet til behandling i tidlig fase?

Tidlig oppdagelse gir gevinst for helsetjenesten

Nye, mer skånsomme behandlingsformer gir bedre livskvalitet og flere leveår. Men denne utviklingen forutsetter én ting: at vi finner pasientene tidlig nok.

For lungekreft er dette særlig kritisk. Når sykdommen oppdages sent, er behandlingen ofte mer omfattende, kostbar og mindre effektiv. Tidlig oppdagelse gir ikke bare bedre prognoser, men også mindre belastende behandling og lavere kostnader over tid.

Et nasjonalt screeningprogram for lungekreft er nå under utredning og omtales i kreftstrategien. Men vi vet at screening av store befolkningsgrupper er komplekst. Derfor er det greit å minne om at det særlig er tre grunnleggende kriterier som må ligge til grunn:

• Nytte: Gir tiltaket bedre helse og flere gode leveår?

• Alvorlighet: Hvor alvorlig er sykdommen?

• Ressursbruk: Hva koster tiltaket, og hvilke andre prioriteringer må eventuelt nedprioriteres?

Lungekreft scorer høyt på alvorlighet. Potensialet for nytte er dokumentert gjennom betydelig bedre overlevelse ved tidlig diagnosetidspunkt. Spørsmålet handler derfor i stor grad om hvordan vi håndterer ressursbruk og mulige ulemper.

For screening generelt må vi alltid være påpasselige med overdiagnostikk, falske positive funn og belastningen på helsevesenet. Vi vil argumentere for at det for screening av lungekreft må disse elementene ses opp mot den svært høye dødeligheten lungekreft har og de store gevinstene vi mener samfunnet har ved tidlig oppdagelse.

Å la det gå lengre tid enn nødvendig for å implementere et nasjonalt lugnekreftscreeningprogram har en kostnad.

Strukturen må være på plass før oppstart

Et avgjørende prinsipp er at man ikke bør screene før man kan tilby god oppfølging og behandling av funnene. Det betyr at kapasitet og struktur må være på plass: radiologi, oppfølgingsforløp, kirurgi og onkologi må fungere sømløst.

Blant annet kan kunstig intelligens redusere behovet for radiologkapasitet og bidra til færre unødvendige innkallinger.

Vi må tørre å prioritere det som gir mest helse

Helsevesenet står overfor krevende prioriteringer. Ressursene er ikke ubegrensede, og nye tiltak må vurderes opp mot eksisterende tilbud, men vi mener det handler om å investere der effekten er størst.

Et godt utformet screeningprogram vil bidra til å redde liv, redusere lidelse og bruke ressurser mer effektivt. Vi håper forvaltningen raskt vil prioritere penger til å forberede og deretter implementere et slikt program.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Jubler over stor effekt av medisinkombo mot prostatakreft

Studie: Yoga lindret vanlige senskader hos kreftoverlevere