Akuttpsykiatriske vurderinger på video - Ressurs eller tidstyv?

Akuttenheten tilbyr akutt poliklinisk psykisk helsehjelp til personer over 18 år. Konsultasjonene gjennomføres ved DPS, ved hjemmebesøk/ambulant eller per telefon. Hensikten med undersøkelsen var å teste ut om videokonsultasjon, som alternativ til telefonkonsultasjon, kunne øke kvaliteten på den kliniske undersøkelsen. Vi valgte også å tilby videokonsultasjon til pasienter som ordinært ville blitt invitert til time ved DPS. Dette som ledd i satsingsfeltet “Digital klinikk”, ved Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS. Ved mistanke om alvorlig sinnslidelse ble det ikke tilbudt videokonsultasjon, fordi videokonsultasjoner ikke oppfyller lovens krav til “personlig undersøkelse” og henvisning til tvangsinnleggelse ikke er mulig etter videokonsultasjon. En del av pasientene som tok kontakt på ø-hjelpstelefonen fikk ikke tilbud om videokonsultasjon fordi de befant seg på et sted som ble vurdert uegnet for videokonsultasjon eller fordi de trengte tolk. Multibrukere, dvs. pasienter som vi kjenner godt og som tar hyppig kontakt, ble ikke tilbudt videokonsultasjon.

I løpet av prosjektperioden var det 22 ulike pasienter som tok kontakt på ø-hjelpstelefonen. Av disse fikk 11 tilbud om en videokonsultasjon, umiddelbart eller innen et par timer, for ytterligere avklaring. Dette i stedet for videre samtale på telefon som er det ordinære tilbudet. Halvparten takket ja. Ved kun to av sakene ble det vurdert at videokonsultasjon økte kvaliteten på den kliniske undersøkelsen sammenlignet med telefon. Vi fant at ressursbruken økte ved bruk av video, fordi en annen kollega enn den som betjener ø-hjelpstelefonen må gjennomføre videokonsultasjonen, krav til registrering ved videokonsultasjoner, pasientene må logge på med Bank-ID, noen strevde med å logge på, videosamtalen ble brutt av innkommen samtale på pasientens telefon og vi måtte logge inn på nytt, to av pasientene logget ikke på som avtalt og vi måtte bruke tid på å få tak i dem, hvor vi ikke lyktes få tak i den ene. Det er med andre ord en del tekniske utfordringer.

Et lite egnet verktøy

Av totalt 23 ulike pasienter som ordinært ville blitt invitert til ø-hjelpsvurdering ved oppmøte ved DPS, fikk 12 tilbud om videokonsultasjon. 10 takket nei og ønsket en samtale i poliklinikken, samtlige med livskrise og/eller personlighetsproblematikk. To takket ja, begge med angstproblematikk. Det ble nødvendig å vurdere å søke den ene pasienten innlagt til tvungent psykisk helsevern, hvilket som nevnt ikke er mulig over video.

14 ulike pasienter ble invitert til oppfølgingssamtale etter første ø-hjelpssamtale. Halvparten fikk tilbud om videokonsultasjon, samtlige med livskrise og/eller personlighetsproblematikk. En takket ja. Video fungerte greit, om enn med noe tekniske utfordringer 

Etter tre uker med videokonsultasjoner er erfaringen at video er et lite egnet verktøy i en poliklinisk psykiatrisk akuttenhet, utover som supplement til ordinær drift, da i hovedsak til oppfølgingssamtaler av pasienter med mindre alvorlig problematikk. Ved mistanke om alvorlig sinnslidelse bør pasientene møte fysisk, fordi det er nødvendig å ha mulighet til å søke pasientene innlagt under rammen av tvang. For de andre pasientgruppene er det vårt inntrykk at pasientene primært ønsker å møte fysisk. De tekniske løsningene er ressurskrevende og vi risikerer at pasienter som ikke logger på glipper. Vi mener video kunne vært et verdifullt supplement til vår ø-hjelpstelefon, om vi hadde tilgang til en teknisk løsning som muliggjorde at de som betjener telefonen kunne koble opp videosamtale på direkten, mens de snakker med pasienten og uten at samtalen må avbrytes. Videoløsningen “Hjelp 113 video”, utviklet av Norsk Luftambulanse, er et eksempel på en slik løsning som i dag brukes ved AMK- og legevaktssentraler.

Dette er en undersøkelse basert på et lite utvalg pasienter, midt i Oslo. Vi mener likevel at erfaringene er verdifulle. Akuttpsykiatriske vurderinger bør gjennomføres fysisk, hvilket også er det pasientene ønsker. Med tilgang til mer egnede tekniske løsninger kunne video vært et godt supplement til vårt tilbud på ø-hjelpstelefon.

Forfattere:

Enhetsleder Åse Rotmo Storhaug

Overlege David Medved

Spesialsykepleier Line Rossby Berg

Psykolog Simen Helland Moen

Konstituert overlege Kristine Engen

Hvem skal utvikle primærhelsetjenesten – spesialister i allmennmedisin eller helsebyråkratiet?

Ikke imponert over regjeringens plan for helsefeltet: – Vil stjele legeressurser