IKKE GODT NOK: Gruppen av pasienter med rusmiddelproblemer er svært sammensatt. Erfaringen er at dagens system ikke ivaretar den enkeltes behov godt nok, skriver ass. fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Cecilie Skule.

Nye føringer for privat rusmiddelbehandling

Pasienter med rusmiddelproblemer trenger individuelt tilpasset behandling og bedre oppfølging.

Publisert

Helse Sør-Øst RHF har oppdatert det faglige grunnlaget for private helsetjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Det er særlig på tre områder det kommer nye føringer: Leverandørene må i større grad tilby behandling av ulik varighet. Integrert ettervern innføres i alle forløp der døgnbehandling inngår, og pasienter som har behov for særskilt skjerming eller beskyttelse, skal få tilrettelagt behandling.

Nye faglige føringer

Private leverandører utgjør en stor del av døgntilbudet innen TSB. I forkant av en ny anskaffelse, har Helse Sør-Øst RHF oppdatert behovsvurderingen Oppdatert behovsvurdering TSB. Denne skal gi retning for døgnbehandlingstilbud hos private avtaleparter innen dette fagområdet.

Regjeringens Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet Del I legger vekt på mer sammenhengende behandlingsforløp og en innretning og organisering som i større grad samsvarer med øvrige deler av spesialisthelsetjenesten. Dette er viktige premisser for den oppdaterte behovsvurderingen innen TSB.

Behandlingslengde i samsvar med pasientens behov

Studier av varighet av døgnbehandling gir ikke sikker kunnskap om effektene av behandlingstid. Hvis vi ser til andre land det er naturlig å sammenligne oss med, finner vi ulike innretninger av behandlingstilbudet, og ulik varighet i døgnbehandlingstilbudene.

Kunnskapsgrunnlaget indikerer likevel at behandlingen bør tilpasses den enkelte pasient, at pasientene får behandling for samtidige lidelser, og at de får oppfølging etter døgnbehandling.

Gruppen av pasienter med rusmiddelproblemer er svært sammensatt. Erfaringen er at dagens system ikke ivaretar den enkeltes behov godt nok. I Helse Sør-Øst er behandlingstilbudene hos private avtaleparter i stor grad inndelt etter faste tidskategorier, for eksempel inntil seks, ni eller tolv måneders behandling. En gjennomgang av fullførte behandlingsforløp hos private avtaleparter viser at oppholdene i gjennomsnitt er en del kortere enn kategorien pasienten ble henvist til. Samtidig har tidsinndelingen skapt bekymring for om enkelte får tilstrekkelig tid i døgnbehandling. Vi kan heller ikke se bort fra at enkelte pasienter har hatt lengre døgnbehandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten enn tilstanden tilsier, på grunn av mangel på bolig og arbeid/aktivitet etter utskriving.

I den oppdaterte behovsvurderingen har Helse Sør-Øst RHF derfor besluttet å fjerne inndelingen i ulike tidskategorier. I stedet skal en individuell og faglig vurdering av pasientens behov ligge til grunn for behandlingstiden. Oppholdet kan derfor bli både kortere og lengre enn de tidligere tidskategoriene. Vurderingen skal alltid gjøres i samarbeid med pasienten.

Mer helhet og bedre oppfølging etter døgnbehandling – integrert ettervern 

Overganger i et behandlingsforløp kan være risikofylte både når det gjelder tilbakefall, overdoser og selvmord. Kontinuitet i behandlingen er derfor svært viktig, og i mange sammenhenger vil det være nyttig med poliklinisk eller ambulant oppfølging i spesialisthelsetjenesten både før og etter døgnbehandling. En gjennomgang av poliklinisk oppfølging av pasienter som har vært i døgnbehandling i Helse Sør-Øst, tyder på at pasientforløpene både i det offentlige og hos private avtaleparter ikke henger godt nok sammen. Mange mangler også egnet bolig når behandlingen avsluttes.

Spesialisthelsetjeneste, fastleger, kommune og Nav må samarbeide mer og bedre enn tidligere. Ved innføringen av integrert ettervern vil koordineringen av behandlingsforløpene i spesialisthelsetjenesten bli styrket. Ansvaret legges til TSB-poliklinikkene i helseforetak og sykehus med eget opptaksområde.

Modell for integrert ettervern fra Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet

Noen trenger ekstra beskyttelse og tilrettelegging

Det er viktig at sårbare pasienter får gode rammer til å konsentrere seg om sin bedringsprosess. Det er behov for behandlingstilbud som ivaretar forhold knyttet til kjønn, og det er for eksempel godt kjent at en del kvinner med rusmiddelavhengighet har erfaringer som gjør dem spesielt sårbare. Det oppdaterte faglige grunnlaget legger derfor vekt på muligheten for tilstrekkelig skjerming i hele eller deler av et døgnbehandlingsforløp.

Viktig å behandle samtidige lidelser

Svært mange pasienter har samtidige lidelser, både psykiske og somatiske. Årsakssammenhengene er kompliserte, og problemene kan ha utviklet seg i et gjensidig forsterkende, negativt samspill. Det er derfor nødvendig at pasientene får tilbud om integrert behandling. I Helse Sør-Øst RHF ser vi en økning i henvisninger til behandling for samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) innen TSB. Behandlingstilbudet til disse pasientene skal være i tråd med nasjonal faglig retningslinje for ROP-lidelser. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser kombinert med rusmiddelproblemer skal fortsatt behandles innen psykisk helsevern, jf. Utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser – Nasjonal faglig retningslinje (fullversjon).pdf.

Rusmiddelavhengighet er forbundet med betydelig tap av leveår og er ofte ledsaget av somatiske helseutfordringer. Det er derfor nødvendig at somatisk kompetanse inngår i den tverrfaglige bemanningen i rusmiddelbehandling. Helse Sør-Øst RHF vil legge de samme kravene til spesialistkompetanse til grunn som i øvrige deler av spesialisthelsetjenesten, i tråd med Forebyggings- og behandlingsreformen.

Med disse nye føringene mener vi at pasientene i Helse Sør-Øst vil få et behandlingstilbud med økt kvalitet og bedre sammenheng.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS