FREMRAGENDE FORSKNING: Monrad-Khrons legats pris for fremragende nevrovitenskapelig forskning for 2023 gis til NTNU-professorene May-Britt Moser og Edvard Moser.
FREMRAGENDE FORSKNING: Monrad-Khrons legats pris for fremragende nevrovitenskapelig forskning for 2023 gis til NTNU-professorene May-Britt Moser og Edvard Moser.

May-Britt Moser og Edvard Moser får ærespris i nevrologi

– Deres forskning har vært med på å sette norsk nevrovitenskapelig forskning på verdenskartet og har vært til stor inspirasjon, forteller innstillingskomiteens leder, Hanne Flinstad Harbo.

Publisert Sist oppdatert

Monrad-Khrons legat for å fremme nevrologisk forskning gir hvert år en pris for fremragende nevrovitenskapelig forskning, fortrinnsvis innen klinisk nevrologi.

Prisen for 2023 gis til Edvard Moser og May-Britt Moser som er professorer i nevrovitenskap og vitenskapelige ledere ved Kavli Institute for Systems Neuroscience (KISN) ved NTNU.

– Moser og Moser har gjennomført banebrytende forskning som er belønnet med Nobelpris i medisin. De har bygget opp et stort og meget aktivt forskningsmiljø og forskningssenter i Trondheim som er av stor internasjonal betydning, forteller Hanne Flinstad Harbo, leder for innstillingskomiteen og dekan ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, i en pressemelding.

May-Britt Moser og Edvard Moser har bygget et sterkt miljø innen nevrovitenskapelig forskning ved NTNU, som fikk status som senter for fremragende forskning i 2002. Det har vokst til å omfatte flere selvstendige forskningssentre organisert under Kavli Institutes for Systems Neuroscience.

Hovedmålet for deres forskning har vært å beskrive den nevrobiologiske basis for sentrale kognitive og adferdsmessige fenomener.

I 2014 fikk de Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Den fikk de for å ha påvist en hittil ukjent type nervecelle i hjernen som de kalte gitterceller (grid cells), ansvarlige for stedsansen. Senere har de identifisert flere andre cellulære mekanismer som blant annet er ansvarlige for tidsforståelse, bevegelsesretning, hastighet og grenser.

– Deres forskning har vært med på å sette norsk nevrovitenskapelig forskning på verdenskartet og har vært til stor inspirasjon for hele det vitenskapelige miljøet, sier Harbo.

De senere årene har Moser og Moser også fokusert på demens, og initierte etableringen av K.G. Jebsen senter for Alzheimers sykdom i 2019. Målet er å forstå hvordan og hvorfor Alzheimers sykdom oppstår.

Moser og Moser arbeider nå med å translatere sine forskningsresultater fra basale studier til kliniske problemstillinger vedrørende demensutvikling.

Prisen på 50.000 kroner ble delt ut av Harbo under Norsk nevrologisk forenings årsmøte «Nevrodagene» i Oslo onsdag.

Mer om prisen

Georg Herman Monrad-Krohn var den andre professoren i nevrologi på Rikshospitalet. Han og hans mor opprettet Monrad-Krohns legat til fremme av nevrologisk forskning i 1932, som en gave til Universitetet i Oslo.

Prisen er anerkjent som den gjeveste æresprisen i norsk nevrologi.

Det er professorene i nevrologi i de nordiske landene som foreslår kandidater til prisen. Professorer i nevrologi ved universiteter i Norden kan nominere kandidater til prisen.

Innstillingskomiteens medlemmer i 2023:

  • Hanne Flinstad Harbo, Professor, dekan, Det medisinske fakultet, UiO (komiteens leder)
  • Erik Taubøll, Professor, Overlege, Nevrologisk avdeling, OUS/ Klinmed, MED, UiO
  • Geir Bråthen, Klinikksjef, Førsteamanuensis, St.Olavs hospital/ NTNU
Powered by Labrador CMS