Utvalgsleder kjenner seg ikke igjen i Allmennlegeforeningens beskrivelser
Kjetil Telle ledet regjeringens «hurtigarbeidende ekspertutvalg». Han sier at han aldri har vært ute etter å svekke fastlegenes omdømme. – Jeg opplever at Allmennlegeforeningen var imot og skeptisk til rapporten nærmest på refleks den første uken etter presentasjonen, sier Telle til Dagens Medisin.
I fjor nedsatte regjeringen et «hurtigarbeidende ekspertutvalg» som skulle gjennomgå allmennlegetjenesten. Kjetil Telle og utvalget fikk i oppdrag å komme med forslag til tiltak for å styrke ordningen. I april overleverte Telle ekspertutvalgets rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Noen dager etter overrekkelsen presenterte Telle rapporten for Helsefellesskapet i Troms og Ofoten i Tromsø. En presentasjon som styret i Allmennlegeforeningen gir det glatte lag. Styret skriver i en kronikk som er publisert på Nordnorsk debatt at å overvære presentasjonen var en rystende opplevelse.
«Telle begår regelrett karakterdrap på en hel yrkesgruppe som vi aldri før har hørt maken til. Det virker som Telle går inn for å svekke fastlegenes omdømme.», står det i kronikken.
Bakgrunn: Allmennlegeforeningen i kronikk: – Begår karakterdrap
– Har aldri vært intensjonen
– Jeg kjenner meg ikke igjen i det, og det har ikke vært intensjonen. Jeg har gjenbrukt den samme presentasjonen. Min opplevelse er at poengene har vært de samme hver gang, kanskje med litt forskjellige ord. Men det er åpenbart at noen har opplevd det annerledes, sier Telle til Dagens Medisin.
Telle sier han forstår at rapporten har nyanser som ikke nødvendigvis samstemmer med det Allmennlegeforeningen mener.
– Jeg opplever at Allmennlegeforeningen var imot og skeptisk til rapporten nærmest på refleks den første uken etter presentasjonen, men at de etter hvert har blitt mer åpne og nysgjerrig på den. Det synes jeg er mer fruktbart.
– Leger må gjøre legeoppgaver
Leder for Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, sier til Dagens Medisin at reaksjonene fra foreningen og deres medlemmer går på det de opplever som en forenklet fremstilling av fastleger som en dårlig organisert tjeneste, «one-man show», som ikke drives på en tilstrekkelig profesjonell måte.
– Telle, hva sier du til det?
– Jeg har aldri sagt at fastleger er dårlig organisert. Det utvalget påpeker er at legenes tid bør brukes på oppgaver kun legene har kompetanse til å utføre.
– Andre oppgaver, som administrative, bør andre utføre. Det er ikke på grunn av dårlig organisering eller at det drives dårlig i dag, men fordi legenes tid og unike medisinskfaglige kompetanse er for verdifull for oss som samfunn, til at fastlegene bruker tid på ting andre kunne gjort. Og det er i tråd med hva helsepersonellkommisjonen mener.
Telle fikk også kritikk for å gjøre poeng ut av fastlegers inntekt. Han sier det var naturlig å beskrive det.
– Det er en del av bildet. Det er viktig å vite om inntekten har utviklet seg annerledes enn for sykehusleger. Inntektsveksten var ganske lik fram til pandemien, deretter drar næringsdrivende fastleger fra.
Større fastlegekontor er ikke primærhelseteam
Utvalget foreslår etablering av større fastlegekontor, med flere leger og at annet helsepersonell kan ansettes for avlastning for fastlegene. Kjetil Telle sier det betyr at fastlegene kan delegere konsultasjoner og andre oppgaver i større grad, men at samme takst utløses.
Nils Kristian Klev sier Allmennlegeforeningen ønsker at fastlegene selv kan finne den mest hensiktsmessige måten å fordele både administrative og medisinske oppgaver på internt på legekontoret, og at finansieringssystemet understøtter det.
– Erfaringene fra primærhelseteam-piloten var at det krever betydelig tilskudd i tillegg til takstene for å finansiere mer personell. Tilbakemeldingene fra legene var at det i liten grad reduserte den totale arbeidsmengden, og kontorene økte ikke listelengden. Vi har derfor ikke stor tro på at mer personell inn på kontorene vil kunne øke kapasiteten i særlig grad.
Telle sier at forslaget ikke er det samme som primærhelseteam, og at utvalget ikke foreslår det.
– Teamene var innrammet på en mye strengere måte enn det vi foreslår. Vi foreslår profesjonsnøytral finansiering. At fastleger kan delegere konsultasjoner og andre oppgaver i større grad, men at samme takst utløses.
– Vi vil gi fastleger mer rom for å utøve sitt faglige skjønn fremfor mer regulering. Dette betyr at fastlegen kan ta inn helsesekretærer eller sykepleiere til å utføre oppgaver som fastlegen mener det er forsvarlig å delegere Samtidig utløses samme takst. Slik kan fastlegers arbeidstid reduseres, men uten at inntekten reduseres tilsvarende, med rom for å øke listelengden hvis noen ønsker det. Dette er ikke det samme som primærhelseteam.
Ønsker å både styrke og beholde leger
Nils Kristian Klev sier det som det foreslås at fastlegene skal slutte med, ikke monner.
– Har utvalget prioritert rekruttering til ordningen fremfor å beholde dagens fastleger?
– Vi har mange forslag for begge deler. Uten å få flere inn, er det vanskeligere for dagens fastleger å redusere arbeidsbyrden for dem som ønsker det. Hvert forslag til færre oppgaver monner kanskje ikke så mye alene, men det finnes ikke ett tiltak som løser alle problemer. Det er nok mer «mange bekker små».
– Tiltakene knyttet til takstdelegering gjør det lettere for fastleger som allerede har sykepleiere og helsesekretærer i praksisen å fortsette med det, og det stimulerer flere til å gjøre det samme for å avlaste.
– Har dere i tilstrekkelig grad vurdert og kommet med tiltak for hvordan man skal beholde de fastlegene som er i ordningen?
– Vi har mange ulike forslag, som til sammen er ment å både styrke rekrutteringen og beholde dem som er fastleger allerede, for å sikre hele befolkningen en god fastlegeordning. Vi har forsøkt å male et mer nyansert og bredere bilde av utfordringene i dagens ordning.
– Nå er det viktig med debatt, og fremtidens fastlegeordning trenger at Allmennlegeforeningen bidrar konstruktivt til utvikling av ordningen.
Har ikke moderert seg
- Nils Kristian Klev sier at han opplever at du har tatt signalet og har vært mer nyansert om fastlegene og utfordringene i senere presentasjoner. I hvilken grad har du moderert deg? Føler du selv at du har bommet i dine uttalelser?
– Jeg håper jo at jeg lærer underveis. Men jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg har endret min presentasjon.
– Det viktige er at Allmennlegeforeningen bidrar i debatten om rapporten og veien videre for en bærekraftig fastlegeordning. Foreningen har åpenbart innsikter som jeg ikke har. Derfor må de bidra til en kunnskapsbasert debatt.
