PRINSIPP-SAK: Legeforeningen, med allmennlegeleder Nils Kristian Klev (på bildet) i spissen, vil ta saken om anonyme kommentarer på nett til Høyesterett. Både daglig leder i Legelisten og lederen i Personvernnemnda, mener at det vil være spennende å få saken prøvd for Høyesterett. 

Foto: Vidar Sandnes

Derfor anker legene

Legeforeningen mener saken om nettstedet Legelisten er prinsipielt viktig og anker derfor saken videre fra lagmannsretten.– Det ville være spennende med en behandling av saken i Høyesterett, sier leder for Personvernnemnda, som er legenes motpart.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

I starten av februar kunne Dagens Medisin melde at det hadde falt ny dom i saken mellom Legeforeningen og Staten i saken om publisering av anonyme kommentarer på nett.

Det var i 2019 at Legeforeningen gikk til søksmål for å få gjennomslag for at leger skal ha en generell rett til å reservere seg mot omtale på nettstedet Legelisten, hvor anonyme brukere kan legge inn vurderinger av helsepersonell.

Legene tapte saken i Borgarting lagmannsrett, det vil si samme resultat som etter behandlingen i Oslo tingrett.

Denne uken sendte foreningen inn en anke for å få saken tatt opp i Høyesterett

– Vi tenker at saken er viktig av prinsipielle årsaker, sier Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen til Dagens Medisin.

– Dette vil få konsekvenser for også andre grupper. Behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen har ikke vært vurdert av norske domstoler tidligere – og vi mener det er behov for en endelig avklaring, sier Klev til Dagens Medisin.

– Hva håper dere Høyesterett faller ned på, hvis de tar saken?

– At yrkesgruppene som kan bli berørt av slike tjenester, får mulighet til å reservere seg.

I anken trekker Legeforeningen frem nettstedet Advokatguiden.no, hvor det er mulig å legge inn vurderinger av advokater, som et eksempel.

- Ville vært spennende

Det er Personvernnemnda som Legeforeningens motpart. Dette skyldes et vedtak om Legelisten som ble fattet av nemda i 2019.

Leder Mari Bø Haugstad viser overfor Dagens Medisin til at Personvernnemnda er en offentlig oppnevnt nemd.

– Vi har ikke en egeninteresse i hvordan utfallet blir i denne saken, så jeg har ikke noen formening om hvor vidt saken bør behandles i Høyesterett.

Haugstad deler imidlertid Legeforeningens syn om at saken er prinsipiell.

– Jeg er enig i at dette er en prinsipielt viktig sak, så det ville være spennende med en behandling av saken i Høyesterett.

Tror saken vil bli tatt opp

Daglig leder for Legelisten, Lars Haakon Søraas, tror saken vil komme for Høyesterett.

– Saken har nå pågått over fem år og har, i tillegg til å ha blitt behandlet grundig hos Datatilsynet og Personvernnemnda, vært gjennom to rettsrunder. Gitt de prinsipielle spørsmålene som saken handler om, så er det naturlig at den behandles i landets øverste domstol, sier Søraas i en uttalelse

– Vi venter i spenning på deres avgjørelse og ser frem til å få satt et endelig punktum i saken.

– Uriktig

I anken hevder Legeforeningen at lagmannsrettens dom «bygger på uriktig rettsanvendelse og dels baserer seg på en uriktig bevisvurdering».

Bakgrunnen for søksmålet er at Legeforeningen mener at et vedtak som ble fattet av Personvernnemnda i 2019 bryter med den relativt ferske europeiske personvernforordningen (GDPR).

Forordningen ble tatt inn i norsk lov i 2018.

Legeforeningen hevder at nettstedet «mangler behandlingsgrunnlag for sin behandling av subjektive vurderinger om helsepersonell».

I anken viser foreningen til at målet med forordningen er å sikre «ensartet regulering».

«(…)det har følgelig stor betydning at norske domstoler har foretatt en korrekt vurdering av spørsmålet om behandlingsgrunnlag. I tillegg reiser saken spørsmål om avveiningen mellom retten til privatliv og ytringsfriheten», skriver foreningen.

Smalt nåløye

Anken må imidlertid gjennom et smalt nåløye for å bli tatt til topps rettsvesenet.

Ankeutvalget har som oppgave å sile ut saker.

I 2020 ble 394 sivile saker anket inn.

Kun 13,6 prosent av disse ble fremmet til behandling i Høyesterett, viser årsstatistikken for Høyesterett.

Høyesterett skal bare behandle anker over dommer som reiser prinsipielle spørsmål eller som det av andre grunner er særlig viktig å få avgjort i Høyesterett.

Legeforeningen anfører at dette er tilfellet i denne saken.

Det er også noe støtte å hente for dette i kjennelsen fra lagmannsretten.

Borgarting lagmannsrett skrev at saken «har prinsipielle sider» og gjelder «et område som i begrenset utstrekning har vært behandlet av norske domstoler tidligere». Lagmannsretten skrev også rett ut at retten hadde vært «noe i tvil».

21 dager til å svare

Nå har staten 21 dager på seg til å levere inn et tilsvar. Så sendes saken fra lagmannsretten til Høyesteretts ankeutvalg.

Pressekontakt for Høyesterett, informasjonsrådgiver Svein Tore Andersen, opplyser til Dagens Medisin at det vanligvis tar rundt fire uker fra saken er mottatt til det foreligger en avgjørelse fra ankeutvalget.

Dersom saken tas inn til behandling, vil dato for behandling settes senest seks måneder etter mottaket av anken hos Høyesterett.

Nye retningslinjer på vei

Det kan imidlertid ta tid før saken kommer opp i Høyesterett på grunn av prosesser på europeisk nivå.

I anken skriver Legeforeningen:

«Legeforeningen er kjent med at EUs personvernråd er i ferd med å utarbeide retningslinjer om lovligheten av behandling av personopplysninger med grunnlag i GDPR art. 6 nr. 1 bokstav f.»

Ifølge foreningen antas de nye retningslinjene å foreligge innen utgangen av september i år.

«Legeforeningen mener det vil være formålstjenlig å gjennomføre en ankeforhandling i Høyesterett når de aktuelle retningslinjene foreligger.»

Ber om å hente inn innspill fra EFTA

Det kan også være behov for å få innspill på europeisk nivå før behandlingen, mener foreningen:

«Etter Legeforeningens syn kan det være behov for å forelegge spørsmål saken reiser for EFTA-domstolen», heter det i anken.

EFTA-domstolen er en mindre utgave av EU-domstolen som avgjør saker om tolkning og anvendelse av EØS-avtalen. Den består av en dommer fra hvert av landene Norge, Island og Lichtenstein. EFTA-domstolen kan komme med rådgivende uttalelser om tolkning av EØS-rettslige spørsmål, etter forespørsel fra en domstol.

«Ankende part mener lagmannsretten legger en uriktig lovtolkning av GDPR art. 6 nr. 1 bokstav f til grunn, både når det gjelder det overordnede vurderingstemaet og innholdet i nødvendighetsvilkåret. Det er av vesentlig betydning å sikre en riktig og ensartet tolkning og praktisering av GDPR i EØS-området.»

Powered by Labrador CMS