Vi rigger ALIS-ordningen for fremtiden

ALIS-ordningen er en suksesshistorie. Det er jeg enig med spesialistlege Tord Moltumyr og bydelsoverlege Marius Tyssvang om.

Vi overtok en fastlegeordning i krise. Rekrutteringen hadde nesten stoppet opp og titusenvis av nordmenn mistet en fast lege. Kommuner måtte i økende grad ty til vikarbruk, som førte til stor vekst i kostnader på kommunebudsjettene. Regjeringen har siden 2021 økt basistilskuddet med over en milliard kroner og bevilgningen til ALIS fra over 100 millioner til over 580 millioner. Rekordmange leger har nå ALIS-avtale – og rekrutteringen til fastlegeyrket er på et historisk høyt nivå.

Vi er ikke i mål med å styrke fastlegeordningen, men vi er godt i gang. Da må vi også sørge for at ALIS-ordningen er bærekraftig på lang sikt. Det gjør vi nå.

Nødvendige endringer

ALIS-ordningen skal fremdeles være et viktig virkemiddel for at allmennleger i spesialisering kan gjennomføre spesialiseringen på en god måte. Det er det ingen tvil om.

Samtidig må en ordning som har vokst så fort og så mye, tilpasses underveis – både fordi ordningen skal være så enkel som mulig, og fordi vi behøver ansvarlige budsjetter innenfor langsiktige økonomiske rammer. ALIS-ordningen er en rammestyrt ordning på budsjettet, som betyr at det bevilges en fast sum uavhengig av hvor mange ALIS-avtaler som inngås.

Hvis ikke vi gjør noe nå, får vi en ALIS-ordning preget av usikkerhet fra budsjettår til budsjettår. Det ønsker vi ikke. Med de nødvendige endringene vi gjør, rigger vi ALIS-ordningen for fremtiden, som en stabil ordning.

Dette er heller ikke endringer vi gjør på egenhånd. KS og Legeforeningen har gitt innspill i arbeidet med å legge rammene for en bærekraftig ordning.

Forenkling

Bydelsoverlege Marius Tyssvang sier «vi må avbyråkratisere der vi kan». Det er jeg helt enig med han om.

Vi ønsker at regelverket skal være så enkelt som mulig, med klare rammer for både kommunene og legene. Samtidig vil beløpet en kommune kan få i tilskudd til den enkelte lege variere basert på en rekke forhold.

I tillegg er det ikke på forhånd mulig å vite nøyaktig hvor mange leger som hvert år starter spesialisering i allmennmedisin. Derfor søker kommunene om tilskudd etterskuddsvis, ikke på forhånd.

Helsedirektoratet har også ansvar om å veilede kommunene om ordningen. 

Fellesskapets ressurser

Når vi nå rigger ALIS for fremtiden, er det også naturlig å justere enkelte av kompensasjonene. Det betyr blant annet at tiden det ytes kompensasjon for lavere produktivitet, reduseres fra fem til to år, uavhengig av stillingsprosent.

For å operasjonalisere begrensningen på to år, skal det gis produktivitetstilskudd til fastleger eller fastlegevikarer. Dette betyr at de 24 månedene med produktivitetstillegg kun løper i fastlegepraksis.

I løpet av to år opparbeider fastleger seg erfaring og blir kjent med innbyggerne på listen sin. Da arbeider de mer effektivt og får høyere inntjening. En slik justering kan også stimulere mer erfarne leger til å ha lengre lister, noe som vil bidra til at flere får fastlege.

Vi opprettholder ekstra tilskudd til ALIS i distrikt, og vil oppfordre leger til å bidra til gode legetjenester i hele landet.

Vi er opptatt av å lage en ordning som på en god måte forvalter fellesskapets ressurser og fortsatt oppfyller formålet om å legge til rette for trygghet og gode spesialiseringsløp for ALIS.

Det vil det nye regelverket bidra til å gjøre.

Ingen oppgitte interessekonflikter