La tillit erstatte ALIS-papirmølla

ALIS-ordningen gir leger i spesialisering i allmennmedisin (ALIS) økonomisk støtte gjennom et statlig tilskudd som fordeles via kommunene. Ordningen har vært en suksess for rekrutteringen til fastlegeyrket. Men detaljert regelverk og tungvint administrasjon gjør at kommunene bruker store ressurser på papirarbeid i stedet for ledelse. Løsningen er enklere støtteordninger som gir legene tillit og frigjør tid til ledelse.

ALIS -tilskudd til besvær

ALIS-ordningen har vært en ubetinget suksess. I Oslo ser vi en stor tilstrømming til allmennmedisin. Ved siste utlysning i Bydel Østensjø på nullhjemmel hadde vi 42 søkere til to stillinger. For fire år siden var situasjonene en helt annen. Da var bydelen heldig om man fikk to søkere på en ledig fastlegestilling som var ferdig med turnustjenesten (LIS1).

I dag har jeg som bydelsoverlege ansvar for 16 ALIS-leger. Denne delen av jobben opplever jeg som svært meningsfull. Samtalene med leger og veiledere, og det å følge dem frem til ferdig spesialisering, gir stor verdi. I løpet av det siste året har antall ALIS-leger i bydelen økt med seks stykker, også dette veldig gledelig.

Men det administrative rundt ordningen bekymrer meg. ALIS-tilskuddet fordeles først fra Helsedirektoratet til kommunen. Deretter får legene refundert utlegg og aktiviteter gjennom kommunen.

I 2024 ble det utbetalt 560 millioner i ALIS-tilskudd, pluss 27 millioner i revidert budsjett. I fjor utgjorde tilskuddet ved full utbetaling i overkant av 380 000 kroner per ALIS i full stilling. Kommuner med sentralitetsgrad 6 får 200 000 kroner i tillegg som ALIS-tilskudd. Tall fra Helsedirektoratet viser at det i 2024 var 254 kommuner som søkte ALIS-tilskudd og at det ble betalt ut tilskudd til 2 403 leger.

Nå i august/For en uke siden lanserte Helsedirektoratet nye regler for tilskuddet. De virker gjennomtenkte og skal gi en mer rettferdig fordeling. Målet er å unngå tilfeldige skjønnsmessige utbetalinger og sikre at alle ALIS-leger får støtte.

Likevel er jeg bekymret. Jeg ønsker å bruke tid på ledelse, ikke administrasjon. Tidligere hadde jeg merkantil støtte i 50 prosent stilling. Den er nå omdisponert fordi økonomien er stram. Dermed er søknad, utbetaling og faglig oppfølging blitt mitt ansvar. Slik er situasjonen i mange av landets kommuner.

Krevende administrasjon

Regelverket er detaljert. Vi må kontrollere at legene ikke jobber privat, følger studieprogresjon og passe på at timegrensene for ulike utdanningsaktiviteter ikke brytes. Dette tar mye tid.

Et enkelt regnestykke viser utfordringen: Vi har 2 403 ALIS-leger nasjonalt. Hvis vi sier at 20 leger utgjør en 100 prosent stilling til sammen, vil det si at administrasjon av ALIS-tilskuddet utgjør ca. 120 årsverk. Hvis vi sier at ett årsverk koster kommunen én million per år, vil den årlige forvaltningskostnaden bli ca. 120 millioner kroner. I praksis vil summen bli høyere, siden det ofte er kommuneoverlegene som utfører arbeidet.

Her er et forslag til hvordan dette kan løses:

Gi ALIS-legene et fast årlig stipend på, for eksempel, 200 000 kroner. Stipendet kan gjøres om til lån dersom læringsmålene ikke nås innen en frist. La kommuneoverlegen kvittere på faglig progresjon én gang i året, i forbindelse med søknad om midler. Dermed sikres kontroll og forenkling. Om ALIS jobber privat eller ikke må legene selv dokumentere.

Vi har allerede gode verktøy, som kompetanseportalen, der vi kan følge opp faglig progresjon.

Vi må avbyråkratisere der vi kan

Vi står i en tid med store omstillingskrav. Kommuneøkonomien svekkes, og antallet eldre øker. Da må vi avbyråkratisere der vi kan.

Som bydelsoverlege ønsker jeg å bruke tid på oppgaver som gir merverdi: folkehelse, digitalisering, oppgaveoverføring og bedre utnyttelse av kompetanse. Dette er avgjørende for å møte de demografiske utfordringene og for å utvikle en sterk fastlegetjeneste.

Fastlegetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten. Jeg vil bidra til å utvikle den, ikke drukne i administrasjon uten reell verdi. Nå må politikerne vise mot: gi ALIS-legene tillit og la kommuneoverlegene lede i stedet for å administrere.

Ingen oppgitte interessekonflikter

ALIS-ordningen har vært en suksess. Nå settes den i revers

Beslutningsforum: 15 behandlinger fikk ja