Legeforeningen kritisk til beregninger om journal-løsning

Som Dagens Medisin skriver, har Direktoratet for e-helse i en samfunnsøkonomisk analyse beregnet samlede kostnader for Akson, og anslår dem til å bli i overkant av 22 milliarder kroner.

Den samfunnsøkonomiske analysen er et vedlegg til en hovedrapport om Akson som direktoratet presenterte i mars. Men Direktoratet for e-helse publiserte ikke dette, samt flere andre vedlegg, da rapporten ble lagt frem.

I likhet med Dagens Medisin har også Legeforeningen bedt direktoratet om innsyn i analysen.
Fotreningen mener at kostnadene er «betydelig underestimert» og at nytteberegningene er «optimistisk og uten empiri og dokumentasjon».

Direktoratet for e-helse har beregnet nytten av Akson til 25 milliarder.

På spørsmål til Legeforeningen om hvordan de ser på kostnadene som skisseres i analysen, svarer Susanne Prøsch, som er medlem av Legeforeningens IT-utvalg:

– Slik vi leser analysen, vil utvikling og drift av selve IT-løsningen kommunal journalløsning – Akson - koste 11 milliarder. I tillegg kommer kostnader forbundet med redusert produktivitet under innføring. Direktoratet for e-helse har beregnet tap i produktivitet på tvers av alle årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester til 10,9 milliarder.

– Vi mener at denne kostnaden er betydelig underestimert, til tross for diskontering, og at samfunnsøkonomisk nytte av Akson sannsynligvis er negativ, sier Prøsch.
– Hvordan ser dere på beregningen av nytteverdi som skisseres i analysen?

– Beregnet nytte av Akson – færre uønskede hendelser og redusert tidsbruk til informasjonsinnhenting, journalføring og samhandling – synes i hovedsak å være basert på gjetninger om effekter av en journalløsning som ikke er laget og ikke finnes noe sted i verden i dag.

–  Anslaget virker svært optimistisk og uten empiri eller dokumentasjon. Risiko for en omfattende brist i de økonomiske forutsetningene er åpenbart svært stor, sier Prøsch.